Pollen:
I Vikingtid og opp i høymiddelalderen var Pollen fortsatt en indre fjordarm av Bundefjorden .Havet sto opptil ca. 4 m. Høyere enn i dag og .Skipene kunne trekkes inn gjennom en trang bevoktet kanal ”Pollenrenna” og inn under Fåletunet.
Her hadde høvdingen På Fåle sine skip i sitt Skipreide. Det var naturlig at dette utviklet seg til den ”marinebase” som senere bra kalt ”Østre skipsrede”. (Lenger øst i saltvann gikk det ikke ann å komme her.)

Det var lagt til rette og farbart i kanal med båt helt rundt og innenfor Pollengården hvor det også tidlig var   naust.

Høvdingen hadde sannsynligvis flere handelsskip og fra dette ble påkrevet, minst ett krigsskip(Leidangskip. Dette leidangsskipet måtte beskyttes mot vær og vind når det ikke var i bruk .Derfor måtte det også bygges et ”Leidangnaust”.

Dette naustet lå nok innerst i Pollenvannet. Det var bygd etter båtens størrelse .Et 20 sessers langskip var om lag 30m. mellom stevnene i relingens høyde og bredden ca. 5,5.-7m. Høyden på stevnen(uten det avtagbare dragehode) var ca. 5m.

Naustet var derfor bygd med takssperrene helt ned i bakken og uten tversgående bjelker. Dørsystemet var konstruert sånn at båter lett kunne trekkes ut og inn.

Et ”Leidangnaust som et funnet på Rennesøy i Rogaland var ca.35m langt og 15m bredt på det videste.

Leidangnaustet ble også brukt som gildehall. Kanskje holdt Fålehøvdingen sine verdslige ting her. Det blir hevdet at Håkon Håkonson ble  kronet i et Leidangnaust.   (Kanskje nettopp derfor han ”rettet opp” dette ”småkårsinntrykk” ved å bygge monumentale bygg som bl.a. Håkonshallen i Bergen.)
.
Det var nok også ”Leidangnaustet” gården ”Naustveit” (senere ”fordansket” til Nøstvedt fikk sitt navn.

Skipreide og Leidang:

Follo var delt i 2 Skipreider. Det vestre lå antakelig i Husvika ved Drøbak og Det østre her i Pollen. Sånn som grensen mellom dem  var trukket opp syntes dette sannsynlig. Fra 1314, ble Nesodden tilsluttet ”Fåle-landet” med indre bunnefjord, i et felles Østre Skipreide. Tilknytningen til Nesodden hadde startet.
Et skipreide også kalt leidangen hadde ansvar for å utstyre et forsvarsskip til kamp dersom det var behøvelig. Hvert skipreide skulle stille en tjuesesse, dvs. 20 par årer.
Dette var store skip.(Til sammenligning så var Gogstadskipet på 16-sesse) Bemanningen var 20 mann til å ro og 80 krigere. Maten skulle vare i 2 måneder.