Kulturminner i Moss               

                                                                  

                                                           Ansvarlig for denne siden er Aage T Olsen. E Post. aage.ol@gmail.com                                                                                                                                                          Kulturminner i hele landet  

            Rigg deg til med GPS og ta turen til kulturminnene. Stier finnes på kryss og tvers. Forslag til sommerens søndagsturer.  Kulturminner i Østfold       

                                                                  De bodde i Moss.                                                                                                                                                                                     

På Ramberg Jeløy finnes det mange kulturminner. Nede på nebba finnes de 2 groper. mange har gjennom tidene undret seg over hva di har vært brukt til. Arkeologene har sett på disse store gropene som ligger i enden på hulveier som går rett sydover mot den øvre gården. Gropene ligger 13m o.h. Man trodde de kunne være nausttufter fra vikingtiden. Men senere tror man at det er utgravinger i hulveiene. Jeg prøvde selv å finne ut av det, med å grave opp noe som jeg fikk signaler på med min metallsøker, som viste seg å være båtsøm fra kledningen fra vikingskip. Så da må det i allefall ha vært båter oppe i gropene. Den er foreløpig ikke registrert i Askeladden

Aage Olsen

                                                 Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)   

Det går en skogsvei langsmed berget. Lokaliteten ligger på Ramberg nordre på vestsiden av Jeløy om lag 3,4 km nordvest for Moss sentrum. Det er 7 år siden jeg tok bildene. På den tiden er rissingene blitt nesten usynlige. Den første arkeologen som var på stedet var Erling Johansen. Dette er et fredet kulturminne: Aage Olsen

                                                   Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Her ligger noen tufter som vi i dag ikke vet opprinnelsen til. Går man vestover, fra øvre Ramberg. Følg pilen 50m rett nord. Der ligger kulturminnet. Det kan jo tenkes at det har vært en smie. Det var vanelig å legge dem et stykke fra andre hus på grunn av brannfaren :  Aage Olsen

                                                          Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Her ligger et gravminne. Bildet helt til høyre viser en del av fotringen som markerer graven. Øvre del av hulveien passerer 10m lengre vest. Denne graven er heller ikke registrert i Askeladden enda:   Aage Olsen

                                                            Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

1905

1905 vedtok stortinget på nytt lov om eget norsk konsulatvesen, men kong Oscar II nektet sanksjon. Den 7. juni fatter Stortinget vedtak om a oppløse unionen med Sverige. Det ble ut over sommeren og høsten en meget anspent situasjon med konfliktvilje på begge Sider. Norge mobiliserte og befestningene ble bemannet. Etter nervepirrende forhandlinger i Karlstad ble det den 23. September undertegnet en avtale som avverget krig: En 15 km bred nøytral sone ble etablert på begge sider av grensen De moderne grensefestnningene skulle ned­legges og til dels ødelegges. Fredriksten og Kongsvinger festninger ble bevart, men skytset måtte fjernes. Fort og skanser kom ikke i kamp, men de bidro til a vise forsvarsvilje og styrke — og dermed til a sikre Norges selvstendighet. Som kultur­minner må de tas vare på Orkerød skanse er en av de mange for­beredte artilleristillinger som nevnt ovenfor. Her er det to kanonstillinger. Ved hver av dem er det to dekningsgraver for mannskaper og to ammunisjonsnisjer i brystvernet. Til siden og litt bakenfor kanonstillingene står et siktebord i hugget granitt, hvorfra ildlendingen foregikk. I Mosseområdet var det i tillegg et batteri på Thorbjørnsrød skanse (Bjørnåsen batteri, skiltet), og det var forberedt ett pa Verksåsen. Etter innkvarteringsplanen var det en beman­ning på 3 offiserer, 3 underoffiserer og 58 menige. Det skulle være plass for 45 hester. Batteriets særlige oppgaver var å hindre fremrykning i Mosseavsnittet mellom Vansjø og fjorden, samt å bestryke Værlebukta og områdene sønnenfor. I årene 1903 til 1916 var det årlige utmarsjer og øvelser i til­knytning til skansen, og i 1905 var mannskapene mobilisert og stillingene bemannet. Skansen som er bygget i 1902, var Forsvarets eiendom til 1963 da området ble overtatt av Moss kommune. Skansen hadde forfalt etter ikke å ha vært i bruk siden 1. verdenskrig, men ble i 1978 satt i stand av Jeløy Rotary Klubb.

Moss Kommune Jeløy Rotary Klubb

 

                          Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Dette er utdrag fra brev til meg i fra UKM: Vi er svært glade for at du har tatt vane på gjenstandene og informert oss om funnstedet. Dine opplysninger og digital kartavmerking er veldig bra. Funn, som privatpersoner bringer inn, er ofte viktige bidrag til museenes samlinger, og fører til ny kunnskap om forhistorien. Når slike funn kommer inn til kyndig forvaltning, bidrar det til nye forskningsresultater, og ikke minst til en større mulighet for oss til å formidle en bygds forhistorie til dem som bor der i dag. UKM vil sørge for at gjenstandene blir konservert og oppbevart på en slik måte at de kan bevares for ettertiden. Vi har nå sett på gjenstandene; det dreier seg om en sverdknapp fra vikingtid, 2 spinnehjul fra middelalder, skår av malmgryter fra middelalder, keramikk fra senmiddelalder/nyere tid, en mulig vektskål, blybarre og andre gjenstander i bly, bronsebeslag, støpt bronsering og flint. Sammenlagt kan det tyde på at området som du har lokalisert kan være et bosetnings- eller verkstedsomrade fra vikingtid og/eller middelalder. Metallsøking på området er nå forbudt.      

 		                           

                                          Norge i bilder (luftfoto) 

Rambergkollen er en høyde på 121m.o.h. Denne toppen ligger syd for husene på Ramberg Søndre, og bærer preg av å huse restene av en bygdeborg. Kollen ligger fritt og fint med sti opp mot toppen i fra sør. Kollen er tett igjenvokst på toppen. Jeg gjorde tidlig på 1970-72 tallet undersøkelser på det særdeles så spennende stedet, dengang det forsatt gikk kuer rundt der på beite. Jeg fant ingen løse gjenstander der, men det ligger mengder med stein rundt på nord,vest og øst siden som er deler, eller hører til murverket til borgen. På den sørøstre siden er det en uthuling i fjellet som fungerer godt til vannansamling.Det har vært tatt ut store mengder med sand og grus fra nord,øst og vest siden på flatene under kollen.Disse massene har inneholdt mengder med oldsaker som er blitt revet bort og vekk for alltid. For her bodde de første mennskene fra steinalder av, på Jeløy, et navn som ble forvridd ut av noe, som igjen kommer av Elgjarlund, som igjen betyr Den hellige lund, en kultplass !Fra toppen ser mann godt nordover og vestover fjorden, og mot nord like til Holmenkollen.Hadde det vært hugget og ryddet så ville det vært god utsikt rundt hele.Men det er fint som det er,vi hugger ei ! Det skal etter sigende ha ligget et tjern nord,eller nordvest for kollen, men det er i tilfelle blitt utradert etter de store utakene av sand og grus på stedet.
Riktignok ligger det enda et tjern i skogen lenger vest for kollen. Nord og vestsiden er ganske bratte, mens øst og sydsiden er slakkere og kan ha hatt palisadeverk,da det ikke ligger så mye stein til murer der, hvis det ikke er bortkjørt og brukt til andre ting. Bygdeborgen er de senere år blitt undersøkt av diverse arkeologer og andre intresserte.Borgen skal etter sigende være beskrevet i en eller annen (difus)historie fra1800tallet ? I den beskrivelsen av stedet, sto det om et tjern som lå nord for Bygdeborgen. Og dette kan stemme godt med dette sted.Derimot Rambergåsen 140moh. som ikke har noe tjern nord for seg, men derimot i sør, hvor Rambergtjernet ligger. Noe som ikke rimer med denne beskrivelsen av borgen i det hele tatt.

Jeløy 090209. Trygve Måleng.

 		                                                   

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

På Store Kvernøy i Vansjø, kan du se restene etter ett dagbrudd som antagelig er en av de nedlagteFeltspatgruvene, som det ligger flere av i de vestre delene av innsjøen.Beliggende ca 50-100m. opp i skogen fra den søndre stranda.Åpent dagbrudd som følger en åre ca 20m lang, ca 2m bred og fra 0 til ca 2m dyp.Biter av feltspat og kvarts ligger rundt i bruddet.Flere andre gruver ligger både inne på land og ute på andre øyer.(eks.: Både inne på Aanerød iVåler, og ute på Feøya i Rygge, og sist men ikke minst også flere i Råde.)Feltspat er en gruppe mineraler som utgjør ca 60 % av alle bergarter på jordskorpen, og er viktig forindustrien i produksjon av bl.a. Porselen, glass, og keramikk.Feltspat går igjen i fargene fra hvit, grått, gult, rødt, brunt, svart og flere.Bergverksdriften på Kvernøya forgikk nok samtidig med de andre bruddstedene, fra rundt ca 1870-og 80 årene, og utover begynnelsen på 1900tallet.

Trygve Måleng

 

                                                Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 

På en liten, lav NNØ-SSV-gående knaus i en lysning i skogen: Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein av varierende størrelse, mest større, en del heller inntil 0,8 x 0,6 x 0,12m, spredt i røysen. Urørt. Bevokst med lav, mose og litt gress. D 3-3,5m, h 0,3m. Påvist av H. C. Reiersen, Ekholt, 1500 Moss.V-brinken av N-S-gående svakt kupert topplatå - øyas høyeste del. Glissen furuskog, lav, mose og litt gress mellom senkningene. Berget i dagen flere steder. Vansjø skimtes mellom trærne i S-V.60m Ø-ØNØ for Ø-hjørnet av hytten Svalebø - ikke utskilt - 200m NV for spissen av øyas SØ-ligste odde.  Beskrivelse fra Askeladden

 

                                     Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Reier Eika er den største jeg har sett, den skal være 2,2.Ø. Og med sine vomfulle 7m i omkrets, man blir full av beundring og respekt under dette treet, det kan jeg love deg .... den har nok stått der i over 1000 år eller så, den er bare helt enorm, og må være en av de største av sitt slag i hele landet. Jeg gikk rundt rota, og telte 12 skritt. Treet er hult, og blir populært kaldt for våpeneika på Reier, siden det ble skjult våpen i den under krigen, både av Reierbonden  dengang, og Milorg. Egil Reier forteller selv at han har vært inne i denne hule eika, han brukte stige for å komme opp i den og stige for å klatre ned i den. Treet står i skogkanten, ca 100m syd for tunet på gården.             Trygve Måleng.

 

                       Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Reierparken.
I den deilige Reierparken, der ligger det en haug som blir kalt Sneglen, og navnet fikk den fordi
den har form som ett sneglehus, ved at man lagde en sti som gikk rundt haugen 2 ganger, før man
kom opp på toppen av den. Haugen er halvt omgitt av en halvmåne dam, som gjør det hele enda
mer spennende.
Sneglen er ca 2m høy, og ca 16m Ø. Den ligger ca. 50m nord for den gedigne hovedbygningen.
Noen mener haugen er en grav fra vikingtiden.
Det var Chrystie familien som på 1800tallet begynte å utvikle parken.
Parken har mange store varmekjære trær, med de spesielt flotte tvilling og trilling Eikene som nok
er mye eldre en det parkanlegget er.
Trygve Måleng.

                        Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fra Askeladden:  Nærmest oval haug. Klart markert. Enkelte små rullestein i dagen. Toppen avflatet, med fundameter" trolig etter lysthus. Haugen er bevokst med gress og tett løvkratt. L NØ-SV 18m, br 14m, h 1,6m. Rundt foten av haugen i en halvsirkel fra N, NØ til Ø ser det ut til å være tatt ut jordmasser. Dette kan muligens være gjort i forbindelse med anlegget av lysthuset. Ved kontrollen 27.08.1973 iakttok man at et dyr, antageligvis en grevling hadde gravd i N-siden av haugen. Den fremgravde massen inneholder en mengde trekull, og også ellers i haugen finnes kullbiter."Meget slakt SV-hellende terreng, strandterrasse. Tett løvkratt. Husene på gården skimtes såvidt mellom trærne i SSV.50m Ø for nedkjørselen til gården, 150m NØ for NØ-hjørnet av våningshuset.

 

 Graven sett fra veien.           Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 

Veien til disse kulturminnene finner du på Kjellandsvik. Følg veien fra kattehuset, videre forbi jordene på høyre side da finnes en skogsvei på venstre, følg den og hold til høyre. Da ser man gropene på høyre side like ved stien:    Aage Olsen

(gas pocket   -   Gaseinschluss m)Hulrom som dannes ved utvikling av gass, vanligvis ved overgang fra flytende til fast form.Det står ikke mye om disse gasslommene på internett. Men disse er dannet den gangen Jeløy dukket opp fra havet. Som kjent er Jeløy av vulkansk opprinnelse. Disse gasslommene ble dannet da Jeløy  var en av de varmeste  steder på jorden og ble kjølt ned til levelige forhold til oss mennesker.  Jeg trodde først at det var forsøk på gruvedrift, men etter å ha sett nærmere på de hullene, forandret jeg meningen. Fjellet består av  Rombeporfyr  Fra Wikipedia:  Rombeporfyr er en porfyrisk bergart og finnes bare i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. I Oslofeltet er bergarten tydelig i Ekebergskrenten, det vil si i grunnfjellet sørover fra Valhallveien i og forbi Gjersjøen: Ekeberggangen, rombeporfyrgangen. Rombeporfyr ble funnet første gang på Tjuvholmen i 1806. I Oslofeltet forekommer rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold, Vestre Bærum ved Kolsåstoppen og antagelig Harestua. Krokskogen er det klassiske rombeporfyrområdet med beskrivelser av en betydelig serie lavastrømmer. Vestfold har det største arealet og den mest komplekse lagserien, med en tykkelse på mer enn 3500 m. Der fins også et stort antall typer av denne bergarten. I Piper-traktene, øst for Harestua på Hadeland, er det visstnok også påvist store forekomster av rombeporfyr.       Kilde: Wikipedia

 

 

                                             Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fra Askeladden

Hulen har åpning mot SV. Foran åpningen er en avstats 5 x 2m, orientert NNØ-SSV, som består av jord. Denne faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulens bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hulen består av to rom, det ytre er  5 x 2m, orientert NØ-SV, h 2m. Det indre er betydelig smalere, 3 x 1,5m, h 1,5m. Fra dettes innerste del går en pipelignende åpning minst 4-5m rett opp. Denne smalner sterkt av, og den siste synlige del er ca 6 x 6cm. Hulens bunn og vegger, særlig i den indre delen er fuktige, den ytre delen som nå delvis er fylt av en del kvist og gress, er tørrere. Mål i huleåpningen: Br 2m, h 1m.  Påvist av Edmund Ree, Bassengv 18 a, 1550 Mosss.  I foten av hellingen 50m SØ for hulen er en ile, hvor det er rikelig med vann. Kalles RefnesilaHulens mytikk (Moss Magasinet 1993)

Refsneshula er ett begrep på Jeløya, da den er stedets arne.
Her begynte det.
Stedet er fylt med historie og sagn.
Lokalhistorikeren Edmund Ree så en steinøks ble plukket opp i huleåpningen.
Her skal Olav Den Hellige Haraldson holdt skjul under kampene i Viken.
Han har drukket av Refsnesila som ligger rett under, derav navnet Olavskilden.
På 1700 tallet ble det laget falske penger i hula.
Under den annen verdenskrig ble stedet brukt som tilfluktsrom av de lokale.
Ett yndig sted som er populært i nærmiljøet.
Trygve Måleng.

En hyllest til Oslofjordens perle  av  Edmund  Schilevold

    Refsneshula truet av utbygging Moss Bymagasin

 

Foto: Aage Olsen

        

 

 

Bildet: Moss Bymagasin: Håkon Hattevik                    Norge i bilder (luftfoto) 

    

    

                                 

  Beskrivelse fra Askeladden Helleren som har åpning mot S, ligger ganske lunt til, mot Ø skjermer en ås og i S en mindre høyde. Gulvet er oppfylt av store blokker og mindre stein som er falt ned fra taket. Jordsmonnet er svart, fet kulturjord som ved prøvestikk er konstatert å være minst 0,8-1,2m tykt. Hellerens l NØ-SV 25m, st dybde 7m. H i bunnen 2-2,5m, i åpningen - dråpefallet - over 10m.  Inntil NØ- og SV-enden av helleren ligger mengder av nedramlet stein. Berget henger særlig sterkt utover i SV. Her kan det tenkes at det har vært nok en heller hvis bunn nå er helt dekket av stein.  Mellom helleren og et SØ-forliggende jorde renner en bekk. Jordet heller slakt SV-over mot en mindre bukt av Vansjø.  I SV-enden av helleren jernbolt. Eiendomsdele.S-foten av N-S-gående åsrygg som faller stupbratt av mot S-SØ. Frodig, høystammet løvskog med temmelig sparsom bunnvegetasjon. Blokkrik mark. Vansjø skimtes i S.30m NØ for villaen i Gjerrebogen 21, 130m VNV for NV-hjørnet av den S-ligste boligblokken i Slalombakken.Tradisjon: På 1900-tallet levde en kvinne ved navn Gunhild i egnen. Hun begikk en illgjerning, og da hun skulle pågripes, flyktet hun. Lensmannsfolkene forfulgte henne bortover ryggen av åsen, og da hun forsto at hun ikke kunne unnslippe, sprang hun utfor stupet og slo seg ihjel mot blokken ved åsens S-fot. Etter denne tid har et fryktelig skrik vært å høre fra tid til annen - Gunhildskriket kallet. Flere, bl.a. Margareth Brynildsen, Gjerrebogen 21, har hørt det en sen kveld. Området var tidligere svært ensomt og glissgrendt. Mer bebyggelse er nå kommet til, og det er lenge siden noen hørte skriket.  

                                 Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Søndag 20vende september tok jeg turen til "våpenhulen " Det var mange som var med på turen, men for meg var det første gang. Det var en fin tur med ganske lett fremkommelighet. Det tok vel 40 min. å komme dit etter en rolig gange. Med raskere bevegelse kan ture gjøres på under en halv time.

Tekst Knut Lindman  Foto. Aage Olsen

Våpen, ammunisjon og sprengstoff samt øvrig materiell som utover vinteren 1945 ble sluppet ned i avsnitt 112 ble etter hvert fordelt på ulike områder og grupper. Da det lenge var uklart hvordan det tyske sammenbruddet ville arte seg, og usikkert om Jeløygruppens aksjons¬område ville bli på ”Øya” eller fastlandet, bestemte avsnittet at gruppens våpen og utstyr skulle lagres sammen med Mossegruppens på fastlandssiden.

Straks over nyttår fikk vi ordre om å organisere transport og lagring av tre tonn materiell som foreløpig skulle være Mosseområdets andel.
Etter en grundig rekognosering ble en fjellkløft i nærheten av Gashus i Mosseskogen valgt som lagringsplass. Hula var blitt godt tildekket, og utstyret omhyggelig emballert i papirsekker etter å ha blitt kontrollert, talt opp og notert. Kopier ble festet til hver enkelt pakke med angivelse av innholdet. Lageret ble så kledd med tjærepapp for beskyttelse mot fuktighet, og endelig dekket med mose, løv og kvister.

I dag er plassen rundt våpenhula forlengst ryddet og satt i stand. En minne-plakett med følgende innskrift er skrudd fast i fjellet:

I 1998 overtok Moss Forsvarsforening ansvaret for dette arrangementet, og fra høsten 2007 er det Moss og Rygge Forsvarsforening som viderefører arrangementene og minnemarkeringene ved våpenhula i Svartåsen i Mossemarka.

MOSS OG RYGGE FORSVARSFORENING

 

 

 

 

  

Hulen virker som den er tørr inne. Med 5 meter rett inn så dreier den tl vensre, med en mindre hule. Jeg tok ikke sjansen på å krabbe i gjennom den for å se hvor jeg ente.Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fa Askeladden:  Feltet består av 1 langrøys og 3 rundrøyser. De tre N-ligste, alle runde, ligger oppå Ø-brinken av bergryggen, den S-ligste, langrøysen, lenger nede og nærmere vannkanten. Samtlige røyser er klart markerte, bygget av mellomstor - stor bruddstein og enkelte rundkamp. Av de tre øverste er den Ø-ligste og den V-ligste på det nærmeste urørte, dog er det et par små, grunne groper i den Ø-ligste og en del av steinene i den V-ligste har rast ut og ligger inntil Ø-foten av knausen, hvor røysen finnes. Den midtre røysen her, feltets største og mest ruvende, har et par kratere i midten, men disse går neppe til bunns. Noe av S-siden er fjernet. Langrøysen, som er orientert N-S, har 2-3 grunne groper i midten og noe av S-siden er fjernet. Røysene er en del lavgrodde og omkranset av furutrær. Mål: Langrøysen: 12,5 x 6,5 x 0,75-1m. Den største rundrøysen: D 11m, h 1,3-2m. De øvrige rundrøyser: D 7m, h 0,5-1m.

S-SSV-gående bergrygg. Glissen furuskog, i bunnsjiktet mose, lyng. Utsikt mot Ø over Smauget og Vålerlandet.

Feltets S-hjørne: 35m V for bredden av Vansjø, 360m NNØ for munningen av grøft på Hattevik, ca 1km SSV for hovedbygningene på eiendommen.

 

              Muligens en sekundær grav      Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 

Beskrivelse fra Askeladden. Virker intakt. Ligger i liten kløft. Noe sammenrast i midten, men for det meste uskadd. Noe overgrunn av lyng og mose, men lett synlig nær toppen av åsen. Kantheller. Ca 0,9 m høy. Ca 2 x 3 m. kan muligens være del av gravfelt med røyser som ligger ca 20 m SV.         

Ligger i liten, lav kløft på toppen av N-S gående åsrygg, nær S ende av ryggen. Ca 40-50 m o.h. Tildels tett skog med gran, furu, lyng, mose med stedvis berg i dagen. Uten vegetasjon er det god utsikt alle veier.Ligger ca 100 m V for Osloveien.

 

 

           Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fra Askeladden.   Delvis fjernet. Trolig bunnlaget av røys. Grop i midten, og kun en 3/4 steinring igjen.  Sannsynligvis del av gravfelt med røyser. D: ca 4 m, H: ca 0,4m. Det ligger flere steinpakninger / steinlegninger i området som kan være rester av flere røyser. Steiner kan muligens være brukt til bygging av gammel kongevei rett vest for gravrøysene.    

Ligger nær toppen av N-S gående åsrygg, noen få m V for toppen, nær S ende av ryggen. Ca 40-50 m o.h. Tildels tett skog med gran, furu, lyng, mose med stedvis berg i dagen. Fra toppen av åsen er det uten vegetasjon god utsikt alle veier.

Ligger ca 100 m V for Osloveien.

 

              Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Er det plassen «Berg « som ligger her, skjult av skogen, eller kan det også være det gamle «Skogen indreveien på Jalund «- (eldre navn på Jeløy).Stedet har en grunnmur med kjeller som måler 6x4m, og den er halvmeteren høy. Man ser tydelig at plassen er vært ryddet. Den ligger tett under den høye Rambergåsen, og nok derav navnet Berg.Fra muren og 100m Vestover går en vei forbi i skogen, kan dette være den indre veien paa Jalund....Øst for muren er en lang rydningsrøys av grov stein kastet opp,og den ses ikke å ha vært murt eller stablet på noen måte. Røysa går fra fjellet i Sør-Øst og videre mot Nord-Vest. Røysa har en bredde på 2m og begynner inntil fjellet, og går videre 6m skrått nedover før den får en åpning på 2m, så fortsetter den 12m, til en ny åpning på 2m, og videre 7m til en haug.Rett nedenfor haugen, er en pen og tydelig ryddet haug som måler 6x7m.Den er over 1m høy og består av mye småstein og morene,med noen litt større steiner her og der.Tett ved siden av ligger en mindre haug på 2x5m.Fra denne haugen er det 55m mot Sør og bort til grunnmuren som først ble omtalt .Det er 40m herifra haugen og ut til veien i Vest, hvor det står ett lite pumpehus.

 Trygve Måleng

 

                              Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Her er det blitt fortalt at tyskerne gravde seg en maskingeværstilling under den andre verdenskrig. Hullet er en halvmeter dypt og kanten rundt er 2meter i omkrets. Kanten rundt består av oppkastet fra hullet med jord og stein. Stillingen ligger i skogkanten rett vest for husene på nedre Ramberg.  Aage Olsen

 

              Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 Beskrivelse fra Askeladden Inngangspartiet ligger inn under et overheng i fjellet. Gruvens åpning er markert. Selve åpningen er 3,5m bred 3m høy og 3m dyp. Adkomsten til gruven er sperret ved at inngangen er murt igjen. Den gamle veien til gruven er ødelagt, muligens tildekket av en industrivei til Kambo-havn og industriområdet og en N-S orientertsteinfylling. S for gruveinngangen og langs fjell-foten til industritunnelen er det bygget opp en "pall" med bruddstein. Steinpallens ytterside er murt opp, (se skisse i Hurum arkiv). Murverket er laget av bruddstein med sement som bindemiddel. Steinpallen er 33m lang N-S, 3-6m bred og 1,5-2m høy.    Inngang til gruve beliggende ved foten av Ø-vendt bergstyrtning, som ligger på Ø-siden av Mølleåsens N-ende. Ø for styrtningen er det en smal NV-SØ orientert dalgang, som forbinder sletteområdet med jordveien til Kambo gård og Kambobukta.Ca 40m NV for nordre hus ved industriområdet ved Møllebakken

 

             Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
 
 
På motsatt side, der Nesveien gjør en sving og begynner på en liten bakke, er det ennå mulig å se spor av en gammel kjerrevei. Dette er restene av Skippingveien, gamleveien som førte ut til Skipping gård sørvest for Kjellandsvik. Skal en tro de gamle fortellingene, er ingen annen vei på Jeløya så hjemsøkt som denne.
Ett eksempel er steinen som ligger der gamleveien begynner, bare noen meter fra svingen, men skjult av krattet. Tilsynelatende er det ingenting spesielt med den. Ikke er den særlig stor, og ikke har den noen markert form. Den er som kampesteiner flest, taus, anonym og mosegrodd. Men dette er Blodsteinen, og før var dette navnet, kanskje helst sagt med lav og illevarslende stemme foran peisen i mørke høstkvelder, nok til å gi folk frysninger. Alle eldre i området ved Rosnes visste hvor Blodsteinen lå, og alle hadde de hørt de skrekkelige historiene, den ene verre enn den andre. Mer om disse i kapittelet om Skallerød.
 

Kilde: Schilvold, Edmund 2006, For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle, Moss.

Historien om Blodsteinen

 
På dette stedet i Mosseskogen ventet nordmennene på svenskene år. 1716. Her ble svenskene stoppet før de nådde Moss. På bilde 2 fra høyre ser man veien mot Kambo. Det var der de kom, og her ble de stoppet. Les detaljene.
Dette tror vi er et gammelt forsvarsanlegg. Det har ligget beskyttet innen for det gamle jernbaneområdet, og derfor er i god stand. Dette bør utforskes av arkeologiske myndigheter, som så mange kulturminner i Mosseskogen.

Hjelp oss å bevare Mosseskogen.
Dette er en ganske stor mile som det er lett å finne.

Slik foregikk brenningen.

 		  

 

Kjellern: Ett hull i bakken som fremstår med sin rektangulære form med mål: ca 1,5x2m.Dybde er ca 50cm og har tidligere vært noe dypere, og hadde da rester av trevegger.Det har nok fylt seg litt igjen med tiden. Bakken er sandholdig,og det ligger noen få steiner rundt.Beliggende tydelig inne i skogbunnen.10m.øst for sti/vei-gamle Kongevei,som kommer opp i fra Granveien.Videre ligger kjelleren ca 20m nord for en stor kullmile, som man tydelig kan se restene av.Stedet er på folkemunne blitt kalt for Bustermyra , men på ett gammelt militærkart fra1776 laget av Jens Warendorff står det Hyttemyren. Som gjerne henspiller til denne hytta som en gang har stått her,og som sikkert var i bruk for arbeiderne og vaktmannskapet, som passet på den meget så omstendelige jobben det var og drive med milebrenning. Der var det mye å passe på. Så mangt kunne skje . Tenk om hele milen brant opp under den store prosessen! Det kunne skje om man passet på eller ei. Det kom også an på hvor gode forberedelser det hadde vært.Kjelleren har vært der for feks. å holde maten kjølig. Så den var en nødvendighet.Arbeidere skulle jo ha mat.Og hytta som stod over kan gjerne ha vært større en kjelleren.Hytta var gjerne bebodd med noen av de lokale bønder som hadde plikt, til og levere trekull til Moss Jernverk som lå, ikke langt unna, men rett ved siden av fossen, der hvor Moss Cellulosefabrikk holder til i dag.Stedsnavnet Verket har vi enda som ett minne i den gamle arbeiderbebyggelsen de rødmalte små trehus som ligger der borte ved fossen...der alt startet.. der vi lærte alt. En svunnen tid fra den gang flotte ovner og Kanoner av beste sort ble produsert her. Produksjonen av jernvarer sto på i fraårene 1704- til omlag 1870. Noe av Jernet i produksjonen på Verket, kom fra lokale gruver rett ved, og ikke langt i fra denne Kjelleren som vi sier i Moss. Så forbindelsene har vært nære og kjære.Ingen kjeller ingen kanoner !

Trygve Måleng.

 

Heller, kalt Granveihelleren.En heller er ett fjellparti som gjerne skrår litt utover som ett tak og gir litt ly for vær og vind.Hvor steinaldermenneskene brant sitt bål, hvor varmen og lyset fra bålet reflekterte i fjellveggen.Beliggende 15m. Nordøst for sti/vei gamle Kongevei,som kommer opp i fra Granveien.Helleren ligger Vestvendt og dunkelt til i skogen, og under berghammeren er det fint å rigge seg til med matpakka..Det er en stemningsfull plass,som sikkert var ett yndet sted for jeger og sankefolket i steinalderen.En stor stein står skrått mot fjellet innunder helleren, og den har fått navnet Kammerset..Innunder den kunne man nok krype, den som ville ha litt ekstra vern for natten.Fjellkula over helleren kan muligens være en bygdeborg med stein settinger. Men også den bør nok undersøkes nærmere.15m syd for helleren ses ett rektangelformet hull i bakken på ca 1,5x2m og ca50cmdyp som kalles Kjellærn. Den har ikke noe med helleren vår og gjøre, bare nevner den som ett av de nærmeste av flere registrerte kulturhistoriske punkter som ligger nære.

Trygve Måleng.

 
Hvorfor Står denne muren halvveis oppe på siden på fjellet. Over den gamle jernbanestraseen. Kan ikke skjønne annet en de må være et forsvarsverk mot de som kom inn fra sundet. Ikke er det bygd for jernbanen. Heller ikke for å skjerme dyr. Det at den er så godt bevart må bero på at den var beskyttet på grunn av jernbanen, og at den ligger litt avsides. Men man kan se den fra det gamle jernbanesporet. God Tur

 

Granitt-pegmatitter

Granitt-pegmatitter har stor økonomisk betydning for utvinning av feltspat, kvarts og glimmer. Dessuten er beryll og litiummineraler (lepidolitt, spodumen, petalitt, amblygonitt) viktige produkter i noen forekomster. Som biprodukt får man enkelte steder en rekke sjeldne mineraler som allanitt, euxenitt, samarskitt, gadolinitt, fergusonitt, columbitt, monazitt, xenotim, thoritt, yttrotitanitt og uraninitt. Flere smykkestener stammer fra granitt-pegmatitter (beryll, topas, krysoberyll, turmalin, kvarts, amazonitt, solstein). Granitt-pegmatitter er meget utbredt i Norge, særlig i Østfold, i Bamble og langs sørlandskysten, i Tørdal, Iveland og Evje og i Tysfjord.

Forfatter: Gunnar Raade.
                                             

Denne graven er ikke registrert i Askeladden. Den ligger fritt og åpent mot Mossesundet. Men det ser ut for at den er plyndret, og de fleste av steinene ligger nedenfor graven. 20 meter mot nord ligger enda en røys som er mere tilldekket men alikevel synelig. Deisse bør få en automatisk fredningsstatus.

Aage Olsen
Dette minner jo mistenkelig om et brystvern. Tror ikke det kan stamme fra siste verdenskrig, men at dette er noe som er adskillig eldre. Men som ellers i disse traktene, er det så mange kulturminner som det ikke er forsket på.

: Aage Olsen

 


Rosnes sjøflyhavn.
Beliggende på østsiden av veien ut til Rosnestangen, med utsikt rett over sundet og mot Sellulosefabrikken som igjen ligger ved fossen på andre siden av sundet.
Her stod det en lite flat funkis trehus fra 30 tallet, med vinduene ute i hjørnene. Det stod på støpte rektangulære pilarer rett på fjellet. Målene på huset var ca. 7x7m. Og var 1 etg. og beliggende ca 30meter ned til vannkanten.
ca 15 m nedenfor huset og mot sundet er det en stor støpt trapp med pullert til å fortøye sjøflyet med kan du forstå.
Stede har i dag fått en ny bygning stående oppe på de gamle pilarer, som man enda kan se, men disse pilarene eller søyler eller hva man nu kaller disse, de er blitt støpt på i høyden så du kan enda se skille mellom den gamle og den nye delen av punktet. (Forklarende er at huset hadde ingen grunnmur, men stod på støpte punkter.)
Her kom det post inn fra inn og utland. Det finnes brever med stempler fra den gang da det var sjøflyhavn på Rosnes, og de står nok høyt i kurs hos samlere.
Det gamle huset ble meg fortalt, at det ble flyttet og brukt som hytte på andre siden av øya, til Kuskjærbukta var det nok.
Stedets nye bygning har blitt satt opp i forbindelse med båthavna som ligger nedenfor, en havn for de litt større gamle båter, husbåter og den slags, det bor vist nok mennesker ombord i disse farkostene. Hvor de har fått strøm ned hit og de har fått utedo her, og border, med vedskjul og parkeringsplass, og annen lagerplass rundt omkring mellom og under trærne. De har da tatt seg ganske så godt til rette her kan man se. Og Huset de har satt opp på de gamle pilarer ser ut til å være ett møtelokale kombinert med verksted....eller visa versa...
Det er som ett eget samfunn har kommet frem her nede på den gamle sjøflyplassen på Rosnestangen.
Det har vel kanskje sin sjarm med dette maritime miljø... så det er vell verd ett godt besøk.
Trygve Måleng.

 
Kilder (litteratur m.m.):
Ad lokalitetsnavnet: Reg.tjen.top.ark: Brev av 31.03.1969 fra J. H. Vogt, Hausmannsvei 20, 1512 Jeløy. Her er imidlertidlokaliteten benevnt "Vardås". På Moss kommunes kart (fra 1920årene) står "Røysås".

Beskrivelse:
Mot S-pynten av ryggen: Rundrøys. Klart markert. Bygget av mellomstore - stor bruddstein og enkelte rundkamp. Noe utrast mot Ø, mindre mot V, mest mot S. Toppen avflatet og her en vid, grunn grop, hvori det vokser etbringebærkjerr, ellers ingen vegetasjon på røysen. Bjørk i VSVkanten. D 12m, h 1,4-1,7m.
Omkring midtveis mellom røysene 4010 D04 R02 og R03, på en smal N-S-gående knaus på samme bergryggen: Rund ansamling med mindre bruddstein i ett lag. D 3,4m, h ca 0,1m. Virker som skjerp.
Fra stedet er det godt utsyn V-over, over Mossesundet mot Jeløy.

Terrengbeskrivelse:
NNØ-SSV-gående, kupert, smal bergrygg med furutrær og enkelte løvtrær, berget i dagen overalt, lyng og lav i senkningene. Praktfullt utsyn fra Ø over S til V. Moss og Jeløy i S-SV.

Orientering:
7m NØ for pol.pkt 3, 400m S for gravrøysen 4010 D04 R02/3071 G02 R01 på 27/2,3, 330m NNØ for Sandbukta 17.

 
Kilder (litteratur m.m.):
Ad røysen: UO top ark: Brev av 24.01.1890 fra Elling Holst. ØO s 285 u Mosseskogen ved Moss. Ad lokalitetsnavnet: Reg.tjen.top.ark: Brev av 31.03.1969 fra J. H. Vogt, Hausemannsvei 20, 1512 Jeløy. Her er imidlertidlokaliteten benevnt "Røsås". På Moss kommunes kart (fra 1920årene) står "Vardås". I Holsts brev benevnes høyden "Store Kveldtitt". Ifølge Vogts brev, hvori anføres opplysning fra en 90-årig pensjonist fra Verket ble åsen kalt "Kveldtitt". Navnet skriver seg fra at folk på Verket, som gikk aftentur hit. Ad "Retterplassen": Vogts brev.

Beskrivelse:
På N-pynten av ryggen: Rundrøys. Klart markert. Bygget av mellomstor bruddstein og noe rundkamp. Noe utrast mot V og mot Ø. Toppen avflatet. Ingen vegetasjon bortsett fra bjørk i V-kant. D 8-9m, h 0,5-0,7m.
Røysen er godt synlig fra åsene i Ø.
Ved kontrollen i 1973 oppdaget man at det var satt opp et halvfullført, primitivt skihopp med stillaset midt i røysen. Det er uten tvil satt opp av barn, sannsynligvis uten at noen tillatelse til det er innhentet.

Ved røysen - 10m inn fra veien på åsens Ø-side, ned mot sjøen ligger en stor, flat stein. Det er "Retterplassen". Navnet skriver seg fra henrettelsen her av postrøveren Brede Nord som i 1815 og 1816 røvet posten mellom Moss og Fredrikstad. Begge gangene hadde han lagt seg om aftenen sammen med familien, på Østsiden av Fredrikstad, stått opp etter at familien var sovnet, løp til Kambo og røvet posten, hvoretter han løp tilbake til Fredrikstad igjen, og la seg før familien våknet.

Terrengbeskrivelse:
NNØ-SSV-gående, småkupert, smal bergrygg. Spredt bevokst med mindre furu- og løvtrær. Åsen er stort sett naken på toppen, noe gress og lyng. Praktfull utsikt i alle retninger.

Orientering:
25m N for trig.pkt G36.514, 45m SV for pol.pkt 9

 
Beskrivelse:
På høyeste del av ryggen, og lagt rundt en bergknaus: Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein av den lokalerombeporfyren og noen rundkamp. Midtpartiet utjevnet, sannsynligvis til bunns. Bevokst med lav. D 3-4m, h 0,5m.
Funnet av Erling Johansen, Kråkerøy, 1600 Fredrikstad.

Terrengbeskrivelse:
NNØ-SSV-gående åsrygg. Spredte furuer, i bunnsjiktet einer, lyng, mose, lav. Berget i dagen de fleste steder. Vidt utsyn Ø-N-V-over: Mossesundet, Bevøya, Oslofjorden samt fastlandet på fjordens Ø- og V-side.

Orientering:
180m N-NNØ for bolighus i N-enden av kjørevei forbi gården, 460m NNV for N-hjørnet av driftsbygningen på gården.

.

 
                                       

                            

Her ved krysset går kyststien baratt nedover,(nordover) Der ligger restene av ishuset CA. 50 meter fra krysset. Følger man stien noen hundre meter i pent stigene terreng kommer man til begge gravrøysene. Turen kan være en fin opplevelse på grunn av en helt enestående utkikk.

Grunnmuren er 6, 10 x 5,10…kjelleren er delvis gjennfyllt, men dybden er pr. i dag ca. 1 meter og 20 cm. Rester av pipen ligger i en haug, rød stein og noe hvit (ildfast) I følge lokal kjentmann stammer grunnmuren fra 1805 tiden.

En militær brakke med plass til 6-7 mann. Tegninger finnes muligens på Forsvarsmuseet.

Brakken er bygget etter militære mål, alen. 6-7 mann betjente “Den optiske telegraf” –soldatene klaget ofte over all unødvendig “snikksnakk”  spam “Kongen har vondt i benet” etc

De fikk vondt i øynene og hodet av kontunuelig bruk av den optiske telegraf. Det fantes to typer en enkel “Bondetelegraf” med 4 klaffer og en stor en som sto på Bevø. I kjelleren oppbevarte man proviant som trengte avkjøling, poteter, melk, fisk og kjøtt. Signalmasten var over 20 meter høy, klaffene var av tynne jernplater med hull. Man kunne sende ca. 1200 forskjellige beskjeder, ofte kodet slik at fienden ikke skulle snappe opp opplysninger. På Nesodlandet heter et sted “Signalen” det kunne ha vært siste post før Aggershus, der sentral-administrasjonen satt. Fra toppen av Bevø ser man Ferder fyr og Holmenkollbakken. I følge 87 år gamle Øystein Guderud, milorgmann som lå i dekning på øen i 1944 var det ikke tyskere fast på øen i 1940-1945

 Truls Erik Dahl

 
                          

På høyeste del av åsdraget som er temmelig flatt: Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein og rundkamp. Fra røysens N-kant fører en trapp av hugne stein opp til den sterkt avflatede toppen. Der trappen ender i S er det en vid, grunn forsenkning i røysen. Inntil forsenkningens S-kant en helle med mål 1,6x0,56x0,1m, liggende løst oppå steinene. Kan ha tilhørt en gravkiste. I midten av røysen vokser en klynge med grantrær. D 12-12,5m, h 1,5-2m. Både trappen og avflatningen henger sammen med det vakttårnet av tre som ble satt opp under 1. verdenskrig 1914-1918. Tårnet ble revet i 1930.

NNØ-SSV-gående åsdrag lengst NV på øya. Barskog med islett av løvtrær, i bunnsjiktet einer, løvkjerr, gress. Fri beliggenhet med noe utsyn NØ-over. Utsikten ellers for det meste stengt av skog.

125m SØ for S-hjørnet av hytten lengst N på eiendommen.

Noen betrakniger om graven, og dens fungsjon.

 

Hullet på bildet over viser ett av 4 hull hvor signaltårnet stod.

 
 

Her bodde det en fisker på slutten av 1800 tallet, har jeg blitt fortalt

  

Dette er en grav som en gang i tiden er plyndret. Men jeg tror ikke den er registrert i Askeladden.

Dette er muligens en steinalder boplass, men ikke registeret. Bredde ca7m H ca2,5m D ca3m. Øyemål. Den er fremdeles i bruk med bålplass og ved. Den er lett å finne når man følger kyststien mot Reier. Der ligger den fult synlig ca20/30m fra stien på høyre siden, like før man krysser stien til Alby. God tur.  Aage Olsen

 

 

 

 

                       Dene helleren tror jeg også det er grunn til å se nærmere på.

 

Er det plassen «Berg « som ligger her, skjult av skogen, eller kan det også være det gamle «Skogen indreveien på Jalund «- (eldre navn på Jeløy).
Stedet har en grunnmur med kjeller som måler 6x4m, og den er halvmeteren høy. Man ser tydelig at plassen er vært ryddet. Den ligger tett under den høye Rambergåsen, og nok derav navnet Berg.
Fra muren og 100m Vestover går en vei forbi i skogen, kan dette være den indre veien paa Jalund....
Øst for muren er en lang rydningsrøys av grov stein kastet opp,
og den ses ikke å ha vært murt eller stablet på noen måte. Røysa går fra fjellet i Sør-Øst og videre mot Nord-Vest. Røysa har en bredde på 2m og begynner inntil fjellet, og går videre 6m skrått nedover før den får en åpning på 2m, så fortsetter den 12m, til en ny åpning på 2m, og videre 7m til en haug.
Rett nedenfor haugen, er en pen og tydelig ryddet haug som måler 6x7m.
Den er over 1m høy og består av mye småstein og morene,med noen litt større steiner her og der.
Tett ved siden av ligger en mindre haug på 2x5m.Fra denne haugen er det 55m mot Sør og bort til grunnmuren som først ble omtalt .
Det er 40m herifra haugen og ut til veien i Vest, hvor det står ett lite pumpehus.
Trygve Måleng.

 

 

Grisehytta på Rosnes.
Grisehytta med uthus og bikkje på tunet, lå lengst Nord på Rosnesjordet med skogen og Revjabekken i bakgrunnen mot Nord.
Alt av bygninger er revet og borte. På stedet ses det bare noen steiner etter grunnmuren igjen. I Vest ses steingjerdet som går nord-syd og er skille mellom Rosnesjordet og skogen ut i Øst. Mot Vest er det en fjellknaus og bak den går kjærlighetsstien opp mot Nesveien, eller veivalget videre nord mot Rosnesparken. Mot Syd ser man bort til Rosnestunet og videre ut mot Mossesundet og kanalen.
Plassen Grisehytta har historie, og her bodde den lokalkjente karen Alfred Nikolaisen, kjent som Gjertitten.
Han jobba på Værven som klinker og hans venn og arbeids kollega som bodde litt lenger oppi Nesveien het Hjalmar Olsen og som ble kalt for Trollet.
Historier om disse kara kan leses om i boka til Frank Berg, den heter Byorginaler.
Trygve Måleng.

                                                       

Opplysninger:
Haugen på Hoppern.
Skålgropene/gasslommene på Haugen på Hoppern.
Haugen fremstår som en grønn lunge en skogbevokstfjelltopp på Hoppern, tett ved skolen med samme navn, Hoppern skole.
Midt inne på toppen av haugen er ett stort felt med noe som ligner skålgroper og kanskje også er det, eller er brukt som kultsted, offersted i fra gammel tid.
Naturens hånd har nok skapt de ved at de oppstod som gasslommer i dette flotte Rombeporfyr fjellet. Skålene er forskjellige i størrelse, men kanskje ett gjennomsnitt på 10-15cm i diameter. Ø. og samme mål i dybde. Det er mange, kanskje 100 groper eller mer.
Det går sagn og historier om at stedet var en kultplass i oldtiden. Det sies det var en hellig lund her med gamle gravlunder rundt og at det ble ofret, danset og hoppet, (Hoppern) Se navnene på stedet Haugen og Hoppern.
Og seinere og til nyere tid med hopprenn i den nordlige delen som blir kalt for Dassebakken, kanskje for de også målte lengden på hopperne med en do rull.
Jeg oppdaget skålene i fjellet 25. August 1977. og meldte fra til fylkesarkeologen i Østfold. Det ligger også steinhauger rundt på stedet som muligens kan være graver, eller mulige rydningsrøyser. Stedet er i dag sterkt truet av hærverk og utbygging som går langt inn i lunden på Haugen. En gravhaug på stedet ca100m mot syd for selve Haugen ble rasert og fjernet under den siste utbyggingen her, som forgikk i 2005 og fremover. Da de Moss kommune rev ned halve skolen og solgte utearealet til eiendomsspekulanter. Haugen på Hoppern, den lille biten som er igjen, er siste rest av den gamle Kultplassen vi har igjen her. Den fortjener besøk, og må kjærlig værnes om.
Sommeren 2009 fikk vi besøk av en Arkeolog fra Akershus, for å se på stedet som synes og være svært så interessant. Seinere fikk vi også besøk av Fylkesarkeologen i Østfold, som også var og tittet fort over stedet.
 Trygve Måleng.

 

155.Rosneshula,Helleren.
Fjellknaus i skogen med huleåpning, som under en heller.
Åpningen er omtrent en, 1meter høy og ca 3-4m bred og ca 4m dyp. Huleåpningen er mot Øst, og det er ca 20m ut til stien mot Øst, som går i rettning Syd-Nord fra Rosnesjordet og opp til Blodsteinen ved Nesveien og skysskafferbekken.
Rett på baksiden av Fjellknausen over Rosneshula mot Vest går Nesveien, og rett videre over den veien videre mot vest ligger Skysskafferjordet.
Skyssskafferbekken som renner rett forbi hulen, i denne bekken rett ved hulen, omtrent 30 meter utenfor mot nord øst ble det funnet en steinøks av ett pikebarn fortalte vår kjente lokalhistoriker og billedkunstner Edmund Ree. Øksen skal ha blitt levert til Kulturhistorisk museum.
Ett fint skjulested og boplass har det nok engang vært.
Trygve Måleng.

Heller. Klart markert inngangsparti, ligger skjermet med større stein/flyttblokker forran. Fremstår idag som grunn; max. 1 m takhøyde. Mye moderne skrot i undergrunnen, ikke undersøkt tykkelsen på kulturlag med jordbor. Helleren er ca. 2,5- 3,0 m bred og inntil 4 m dyp. Registrert av Østfold Historielag. Befart av Per Erik Gjesvold sommeren 2010 og av Anne E. Skullerud i november 2010. Trygve Måleng.

Denne er nå automatisk fredet som fornminne.

 

 

Mosseskogen.   Midtre Kongevei.

Mulig midtre Kongevei fra som går til venstre ut mot Vest, rett ut i fra sti/vei Gamle Kongevei, som igjen kommer og går i fra Granveien. Oppgangen til midtre Kongevei går helt nydelig skrått opp og ut i fra Gamle Kongevei, med sin 4m bredde og i retning ut mot fjorden.I fra dette veikryss ses Granveihelleren med sin mulige bygdeborg tett ved og rett mot øst.

Trygve Måleng.

 

Rosnes 169. Steingjerde.
I skogkanten ved den gamle gårdsveien som går opp i skogen Nord for gården, og vest for denne veien inne i skogen, der går det ett nydelig steingjerde videre oppover mot Vest.
Det er lekkert oppbygd ca 70cm høyt og opptil 1meter bredt. Det slynger seg fra veien og opp mot en topp inne i skogen. Det er ca 30 meter langt mosegrodd lavastein ispedd sisselrot, og omkring vokser løvskogen tett med varmekjære tresorter som Alm, Ask, Lind, Eik og flere andre sorter. På toppen hvor gjerde ender vokser det liljekonvaller tett i tett.
Trygve Måleng

 

 

Mosseskogen.
Heller, kalt Trolldalshelleren.
Helleren vender mot Vest og ligger ca 8m Øst for Nordgående sti.
Til venstre for stien og ca 5m ut ligger en hulvei.
Fjellkulen over helleren er ikke mye høy, men helleren gir fint ly.
Trygve Måleng.

Dette er en stor mile som jeg tror har blitt registrert som automatisk fornminne etter at vi var der.

Det ser ut som det kan ligge flere graver i samme område.

Hulvei.

Dette er den eldste veien og hovedåren igjennom skogen fra Granveien til Ore bru,og videre ut mot Kambo.Det er flere slike far og de går i den samme retning Nord -Syd. De kan ses som grøfter i skogen,og de ble slitt dypere og dypere ned i terrenget ettersom tiden gikk, mennesker og dyr travet og gikk, de gikk seg skakke frem og tilbake, opp og ned, helt hvileløst.Disse hulveiene ble som dype bekker og da begynte folk bare og lage seg ett nytt far og gå i,tørrskodd og fint, rett ved siden av, der hvor de kjente seg igjen.Rett øst for huleveisystemet, og ca20m ligger en fjellkule med en heller, kalt Trolldalshelleren.

Trygve Måleng.

 

Ore bru.
Helt ved siden av og Øst for veietraseen som går Nord -Syd retning.
De 2 gamle brokarene står der helt tydelig i terrenget, de er  ca 2m høye og de har en bredde på ca 5 meter.
Brukar nord og brukar syd har en avstand på ca 12 meter mellom seg, og dannet løpet for Orebekken.
Brukarene er bygd opp av stor stein.

 

Rosnes Bjerkealle.
Rosnes ligger der deilig sydvendt mot Mosse -sundet. Står man der så ser man rett igjennom kanalen i Moss, og videre rett ut i horisonten.
Gårdens flotte jorder strekker seg helt ned mot stranden.
Disse markene har alltid vært Moss bys reklameskilt for det vakre grønne som strekker seg rundt byen.
På den nedre og østre del av jorde ved veien som går videre ned til den gamle Sjøflyplassen og mot roklubben krysset, der går en gammel Bjerkeallee ned til den flotte stranden, og videre går veien fra alleen ut til gårdens brygge/molo, hvis ende i vannet står det fortsatt peler ned i sjøen. Bjerkeallen går i retning Nord-Syd.ca 100m lang.
På strendene der nede finner man flint som nok er restene etter ballasttønnene fra seilskutetiden.
Trygve Måleng.

 

På dette området er det flere mulige graver. Fagfolk bør komme inn her for å se nærmere på slike sprekker i fjellet som det er mange av, og alle er fylt opp av stein. Det må finnes en naturlig forklaring.

 

Rosnes Lindeallee.
Rosnes ligger vakkert til med sine jorder omkranset av markerte alleer i øst og vest og det flotte sivbeltet ned mot Mossesundet i Syd.
I mot Nord og Øst mot skogkanten, går det ett vakkert bygd steingjerde.
Rosnes Lindeallé som går fra stranden ved det flotte sivbeltet i syd, strekker seg 150meter opp til gårdstunet, som i dag består av en asfaltert plass med moderne byggninger.
Veien i alleen er ca 4m bred, og trærne er plantet med ca 5m. mellomrom etter hverandre.
Det gamle herskapelige Rosnesgårds bygninger er for lengst jevnet med jorden. Men det naturlige som er igjen her er vakkert, og gir enda ett godt inntrykk av det storslåtte som engang var.
Alleene skriker etter en behjelpelig beskjæring før de blåser ned, da de står der som veldige seil, sikkert 12m til værs.
Jordene ligger fortsatt grønne, men brakk og igjenvokst i påvente av bebyggelse. Disse jordene har i all tid bakover vært benyttet, da de ses og være, men også er smekkfulle av historie. Vannveien fra havet der ute i horisonten i syd, går tvers igjennom kanalen som skiller Jeløy fra Moss, videre rett over Mossesundet og rett opp mot jordene til gården. Stedet viser makt og ære, og er en berikelse som reklame for det grønne Moss.
Trygve Måleng.

 

 Rosnes steingjerdet mot Øst.
Gjerdet er gjennomgående helt og pent bygget med nemshånd hånd. Videre har det sine mål sånn ca 60x60cm. Der er kun brukt Jeløys eget fjell som materiale. Så det er pent murt, uten innslag av rullestein. Videre har gjerdet ett teppe av moser og små planter. Der bor noen ormer og noen fugler her og der i de små huller, ja og mus er der også. Turen langs gjerde gir en fantastisk utsikt over åker og enger, over Mossesundet til byen og tvers gjennom kanalen som deler by og land ut mot havet, rett inn i horisonten. Stedet er så sagnomsust og vakkert så det tar pusten fra deg, så derfor er det ett populært utfartssted for deg for bare fred, ro og frihet.
Dette steingjerde starter fra den nordligste delen av Rosnesjordet og på øst siden av det, og Øst for det igjen ligger skog og utmark til allmenn benyttelse.
Begynnelsen på gjerde er så som så enkelt og lavt, men så raser det fort frem i fin form og farge.  Vi trår ikke på steingjerdene, gjør vi vel ?!
Gjerdet går fra Nord og nedover mot Syd, så østover.. forså midtveis å gjøre en nesten 90 graders knekk også mot sydlige breddegrader, før det ender nede i Syd Øst.
og der fra Øst kommer veien opp fra Rosnestangen,den gamble sjøflyplassen og roklubben. På andresiden av denne veien, rett mot Syd, der går den gamle Rosnes Bjerkealleen ned til den gamle Rosnesbrygge med den fine sandstrand, og hvor de vilt flotte sivganger vokser enda i fred og ro.
Trygve Måleng.

Rosnes trafohus beliggende nede mot Rosnestangen ved mossesundet, og i himmelrettning rett øst for Rosnestunet. Midt i mellom den gamle sjøflyhavna og Roklubben står det ett lite gammelt og grått murhus langs en egen stille vei, rett ved stranden. Huset er ca 4x4meter og ca 3m høyt. Det har støpt grunnmur og det er murt opp med betongblokker med pølsefuger.Døren står låst mot Syd. Taket er flatt med fall, pulttak. Det ser ut til å ha bølgeblikk eller etternitt bølgeplater på taket. Mot nord, på toppen av veggen ser det ut som bygningen har en ventil, ett friskluftsinntak. Bygningen trenger tydelig vedlikehold, før også denne går i knas, da forråtnelsens gang har tatt tak. De kappede kobberkabler stikker opp av bakken og minner om at her har det vært strøm å få. Når er den i fra ? bygningen, og hvem er den sin ?

Trygve Måleng.

 

 

Dette kan muligens være en grav

Her, etter den gamle historien skulle det være en ile. Men når vi var der for å registrere for og få satt den på Kulturminnekartet for Østfold, så fant vi den ikke.

  

                               Dette er molbekk helleren  I dag en deilig plass i solen.

 

 Tror ikke den er registrert i Askeladden. Men trolig er det en grav     Aage Olsen

 

 

 

 		                  

Dette er ett av mange uforklarlige kulturminner her i mosseskogen. En demning har hvert bygd her en gang, men hva er hensikten med den kan man bare ha tanker om. Men det er lett å se at det har hvert mennesker som har satt den opp en gang i tiden.                       Aage Olsen

160. Rosnes steinbrygge.

Brygga ligger deilig til nede på den Østre ende av Rosnesstranden i bunnen av jordet, som strekker seg mot mossesundet og kanalen i syd.Man vandrer der ned ved å følge veien fra Rosnestunet,  den går nedover mot syd og svinger så over jorde, mot Øst frem til jordkanten hvor restene etter Bjerkealleen følger den østre jordekant ned mot syd, til stranden hvor bryggen befinner seg.Bryggen fremstår litt nedgrodd av nyperoser og er nok litt utrast i kantene der den fortsatt strekker seg I sørøstlig retning ut i Mossesundet mot Sellulosefabrikken som enda durer og går ved siden av fossen, rett der på den andre siden av sundet.Brygga er bygget av store steiner og har en bredde på ca 7m. den er ca 1meter halvannen høy og strekker seg fra det gamle vei faret og ca 30 kanskje 40 meter, og ut i vannet til en gammel samling med sammenbundene store påler som står der og minner om noe som engang var. Kanskje til fortøyning av skip, eller også med tanke på tømmer lensa,  lå det ikke ett tømmerlager ute i sjøen her nede på Rosnesstranden ?. Var det slep som lå samlet her i vente på å bli tatt opp der borte på Sellulosefabrikken til datidens eiere Petterson. De som også engang eiet Rosnes gård. Gårdstunet med dets hus arvet Moss kommune, av de hus er ingenting igjen, alt det historiske og bygningsvakre forfalt og ble revet, som vanlig. Jordene og skogen rundt med alle de flotte kulturminnene som vi så gjerne for ettertiden vil bevare, er nå utbygningstruet på livet, men pytt, hvem bryr seg vel om sånt.På Vestsiden av brygga og videre vestover strekker det en idyllisk sandstrand seg, den er smekkfull av barn og voksne de er sikkert 50 i tallet og de får besøk av en kjempestor svane som nok vil ha mat. Dette er tydeligvis ett veldig populært sted. Stranden er litt hemmelig der den ligger inngjerdet av den veldige sivgarden og de fine trærne som vokser rundt på baksiden.

Trygve Måleng.

 

Rosnes Lindelysthus.
8 trær Lind plantet i ring ?
Vel en ring, det kan det ha vært, men i dag står di mer som en U formasjon tett ved den veien som går fra Eddaveien, og krapt ned til båthavna på Betongen.
Omtrent 50m nedover bakken på venstre side står di fineste Linder å venter på deg.
Pga. veien som går så tett inntil trærne så kan det vel hende noe er fjernet.
Men vi får gå ut i fra det vi nå ser, og bekken på Rosnes renner enda tett forbi.
Den deilige tre gruppen står der så pent i formasjon og vitner om di aller siste rester av det stolteste lystgårdsannlegget i regionen.
Lindene ble nok plantet samtidig med den flotte alleen som ses bare ca 40m mot øst.
Lindelysthuset måler ca 10m i diameter Ø. Trærne varierer endel i tykkelse for varierende kår, om men di er nok godt over hundrede år.
Trærne står i en avstand av ca 10m til ett flettverksgjerde mot Nord.
Carl W. Schnitler skriver i sin bok fra 1926, Norske Haver i XVIII. OG XIX. Aarhundrede: Intet steds i Norge lærer man at elske linden som paa Jeløen.
Under en meter fra trærne er det i november 2010 tippet ett voldsomt lass med stor stein.
Trygve Måleng.

 

Reneflot Eika.

Gården Reneflot ligger der på toppen av Jeløya, med utsikt mot nord-øst -rett mot Son.Her ved krysset inn til gården, -men på motsatt side -en grusvei videre nordover langs jorde kanten,rett der, og 10 meter skrått opp, -der står vårt aller største tre i hele Moss, -meg bevisst.Man kan ikke unngå å se stOrøyd på det eventyret av ett tre, -det er så ruvende svært, -og gammelt som alle hauger, -Kanskje har det stått der i 1000 år. Det har sett sin ungdoms vår, -så nå er det kommet på hell. Treet er hult, det mangler en hel del, -nesten halve treet er gått bort. Det fremstår med en Y form, etter ett så treffende slag av lynet en gang i tiden. Angivelig skal denne kjempen ha vært 3 ganger så høy -før lynet blixtet til det. Vi målte treet med målebånd, rundt livet, ca 1,30 over bakken, og det målte 698 cm, eller altså vi sier og vi skriver 7 meter rund vomma. Høyden antar vi til 12-15 meter opp i det blå.Treet er åpent på nordsiden der kanskje en ¼ del av stammen mangler, der står en stOr grov del av stammen løst igjen i det hule treet.Eikekjempen -den døende, -men den spirer og lever da fortsatt. Er det som di sier ?  At di eldste eiker -di lever i 700 år og etterpå så dør di i 700 år.Uansett så er dette treet fult av liv, der er ett yrende eldorado av alskens insekter, maur og larver, flygende, krypende, krålende og krabbende,  -der er fugleliv av alle slag, ugler, fluesnappere, krypere, hakkespetter, ravner, og flaggermus.og der er rev,grevling, og der er ekorn som hopper rundt oppe i greinene, -der kommer rådyr,elg, ...men ikke bjørn,- selv om nabo åsen har navn etter den, og rett under der i mellom Bjørnåsen og Reneflott der heller Ulvedalen ned og nordover på Jeløyas vestside.Ett riktig så eksotisk ett sted dette, med alle di andre varmekjære tresorter og alle di herligste planter, di flOtteste blomster står rikt rundt eika, hvitveis ,blåveis, gullstjerner og kløver blant annet i flor , med rullesteiner midt i og lava fjellet som bakgrunnen med einerbusker og sisselrot så saftig.Mon tro hva har ikke ett slikt tre sett, ..og hvor mange har ikke lagt seg i skyggen under det treet, etter å ha kommet til topps av Reneflotbakken som slynger seg bratt opp fra mossesundet i øst, langt der nede i fra Kongshavn eller Kippenes. Under treet så er der en stor mur, ja ikke inntil -men rett ved og under, -den ruvende kjempe, altså en steinmur som er tørrstablet av rundstein i forkant, 1 meter høy, 6,5 meter lang og over 4 meter bred, i lett skrånende terreng på vest siden av eika, -bakre grunnmur er støpt og 30cm høy over det støpte gulv. Hva var det for en byggning da ? Ett uthus, -eller har det kanskje engang bodd noen der ?  En gårdsdreng... slik kan vi spinne videre i det uendelige, -der ved eiketreets liv og fall, -uansett trærne di står menneskene så nært, og så kjært -alltid gjort, også får vi inderligen håpe det får stå der i noen hundre år til, så riktig mange rekker å oppleve det, og studere det, - ja gjør det..  Studer det, -det fortjener det, -og du også !

 Trygve Måleng

 

Reneflot gårdens tuntre en Ask.Den er diger deilig svær, og fin,- som ett skole eksempel står den der til pryd -så alle får se.

Det er nok sine 12m høyt,  -der den strekker seg like opp i himmelen. Treet måler 4,5 meter rundt livet, -da vi målte det med målebåndet vårt. Det står solrikt plassert nord-øst på tunet, og ses lett i fra veien som går rett under det.

Friskt og fint stod det der -den 1 Mai 2011 - med sine mange grønne skudd, -»kommer ask føre Eik -blir det steik», heter det i ordtaket i di gamle værvarsler, - men så heter det også: «kommer eik føre ask - blir det plask»Ask er da så varmekjært og så edelt, det alltid vært ett kjærkomment virke -til nytte for det meste, være seg  alt i fra husbruk som virke til møbler ,ski og meier, våpen som spyd og bue, til medisin for mennesker og dyr, -også bladverket og barken som friskt tilskudd i matveien for husdyra.

Det er ett hellig tre ser man på historien om Asketreet Yggdrasil i norrøn mytologi.Så Reneflotgård har der sin stOlthet på tunet. Når man står der på veien ved treet og kikker videre nord østover så ser man like over til Son, ett fantastisk skue, -har man kommet langs veien sørfra med sykkel, så kan man bare trille videre i største spenning nedover den bratte bakken -ned mot Kippenes og Kongshavn.

Trygve Måleng.

 

Ryggen faller bratt av mot Ø og noe mindre bratt mot S. Mot V og N er hellingen til dels meget slak. Langs V-siden av ryggen går en sti eller spaservei som synes å være delvis oppbygget, opp mot S-pynten. Oppå og rundt kronen av denne er det mot Ø, S og V spor av en gressgrodd oppmuring av større rundkamp. Grunnflaten er nærmest firkantet. Midt i er en grunn fordypning. Mot S hvor det går et tråkk S-over og ned fra ryggen, ligger steinene i dagen. På dette partiet har oppmuringen stor likhet med en bygdeborgmur. Ved mindre prøvestikk konstaterte man at det innimellom rundkampen finnes kalk og også teglstein. Noe forhistorisk anlegg er det derfor ikke. Det er imidlertid rimelig å anta at oppmuringen må ha vært grunnmuren til en form for bygning, kanskje et utsiktstårn? Mot N-enden av bergryggen og i V-hellingen fantes tidligere en gressgrodd runding med en tydelig grop i midten. Den synes å ha bestått av en god del jord. Har kanskje vært et anlegg tilsvarende det i S-enden. Påvist av Edmund Ree, Bassengv 18 a, 1500 Moss.N-S-gående bergrygg - rombeporfyr. En del store løvtrær. Frodig løvkjerr i Ø-hellingen. Mindre jordlapp - tidligere dyrket mark i V. Utsyn mot Ø over Mossesundet.

15-20m S for kirken.   Kilde: Askeladden.

 		            
   
Andre sider med oldtidsfunn, og beskrivelser.