Kulturminner i Moss                 

                                                                   Medlemsblad for Moss Ættehistorielag  

                                                           Ansvarlig for denne siden er Aage T Olsen. E Post. aage.ol@gmail.com                                                                                                                                                     Kulturminner i Østfold       Kulturminner i hele landet  

                                                                                             

                                                 

På Ramberg Jeløy finnes det mange kulturminner. Nede på nebba finnes de 2 groper. mange har gjennom tidene undret seg over hva di har vært brukt til. Arkeologene har sett på disse store gropene som ligger i enden på hulveier som går rett sydover mot den øvre gården. Gropene ligger 13m o.h. Man trodde de kunne være nausttufter fra vikingtiden. Men senere tror man at det er utgravinger i hulveiene. Jeg prøvde selv å finne ut av det, med å grave opp noe som jeg fikk signaler på med min metallsøker, som viste seg å være båtsøm fra kledningen fra vikingskip. Så da må det i allefall ha vært båter oppe i gropene. Den er foreløpig ikke registrert i Askeladden

Aage Olsen

                                                 Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)   

Det går en skogsvei langsmed berget. Lokaliteten ligger på Ramberg nordre på vestsiden av Jeløy om lag 3,4 km nordvest for Moss sentrum. Det er 7 år siden jeg tok bildene. På den tiden er rissingene blitt nesten usynlige. Den første arkeologen som var på stedet var Erling Johansen. Dette er et fredet kulturminne: Aage Olsen

                                                   Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Her ligger noen tufter som vi i dag ikke vet opprinnelsen til. Går man vestover, fra øvre Ramberg. Følg pilen 50m rett nord. Der ligger kulturminnet. Det kan jo tenkes at det har vært en smie. Det var vanelig å legge dem et stykke fra andre hus på grunn av brannfaren :  Aage Olsen

                                                          Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Her ligger et gravminne. Bildet helt til høyre viser en del av fotringen som markerer graven. Øvre del av hulveien passerer 10m lengre vest. Denne graven er heller ikke registrert i Askeladden enda:   Aage Olsen

                                                            Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

1905

1905 vedtok stortinget på nytt lov om eget norsk konsulatvesen, men kong Oscar II nektet sanksjon. Den 7. juni fatter Stortinget vedtak om a oppløse unionen med Sverige. Det ble ut over sommeren og høsten en meget anspent situasjon med konfliktvilje på begge Sider. Norge mobiliserte og befestningene ble bemannet. Etter nervepirrende forhandlinger i Karlstad ble det den 23. September undertegnet en avtale som avverget krig: En 15 km bred nøytral sone ble etablert på begge sider av grensen De moderne grensefestnningene skulle ned­legges og til dels ødelegges. Fredriksten og Kongsvinger festninger ble bevart, men skytset måtte fjernes. Fort og skanser kom ikke i kamp, men de bidro til a vise forsvarsvilje og styrke — og dermed til a sikre Norges selvstendighet. Som kultur­minner må de tas vare på Orkerød skanse er en av de mange for­beredte artilleristillinger som nevnt ovenfor. Her er det to kanonstillinger. Ved hver av dem er det to dekningsgraver for mannskaper og to ammunisjonsnisjer i brystvernet. Til siden og litt bakenfor kanonstillingene står et siktebord i hugget granitt, hvorfra ildlendingen foregikk. I Mosseområdet var det i tillegg et batteri på Thorbjørnsrød skanse (Bjørnåsen batteri, skiltet), og det var forberedt ett pa Verksåsen. Etter innkvarteringsplanen var det en beman­ning på 3 offiserer, 3 underoffiserer og 58 menige. Det skulle være plass for 45 hester. Batteriets særlige oppgaver var å hindre fremrykning i Mosseavsnittet mellom Vansjø og fjorden, samt å bestryke Værlebukta og områdene sønnenfor. I årene 1903 til 1916 var det årlige utmarsjer og øvelser i til­knytning til skansen, og i 1905 var mannskapene mobilisert og stillingene bemannet. Skansen som er bygget i 1902, var Forsvarets eiendom til 1963 da området ble overtatt av Moss kommune. Skansen hadde forfalt etter ikke å ha vært i bruk siden 1. verdenskrig, men ble i 1978 satt i stand av Jeløy Rotary Klubb.

Moss Kommune Jeløy Rotary Klubb

 

                          Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Dette er utdrag fra brev til meg i fra UKM: Vi er svært glade for at du har tatt vane på gjenstandene og informert oss om funnstedet. Dine opplysninger og digital kartavmerking er veldig bra. Funn, som privatpersoner bringer inn, er ofte viktige bidrag til museenes samlinger, og fører til ny kunnskap om forhistorien. Når slike funn kommer inn til kyndig forvaltning, bidrar det til nye forskningsresultater, og ikke minst til en større mulighet for oss til å formidle en bygds forhistorie til dem som bor der i dag. UKM vil sørge for at gjenstandene blir konservert og oppbevart på en slik måte at de kan bevares for ettertiden. Vi har nå sett på gjenstandene; det dreier seg om en sverdknapp fra vikingtid, 2 spinnehjul fra middelalder, skår av malmgryter fra middelalder, keramikk fra senmiddelalder/nyere tid, en mulig vektskål, blybarre og andre gjenstander i bly, bronsebeslag, støpt bronsering og flint. Sammenlagt kan det tyde på at området som du har lokalisert kan være et bosetnings- eller verkstedsomrade fra vikingtid og/eller middelalder. Metallsøking på området er nå forbudt.      

 		                           

                                          Norge i bilder (luftfoto) 

Rambergkollen er en høyde på 121m.o.h. Denne toppen ligger syd for husene på Ramberg Søndre, og bærer preg av å huse restene av en bygdeborg. Kollen ligger fritt og fint med sti opp mot toppen i fra sør. Kollen er tett igjenvokst på toppen. Jeg gjorde tidlig på 1970-72 tallet undersøkelser på det særdeles så spennende stedet, dengang det forsatt gikk kuer rundt der på beite. Jeg fant ingen løse gjenstander der, men det ligger mengder med stein rundt på nord,vest og øst siden som er deler, eller hører til murverket til borgen. På den sørøstre siden er det en uthuling i fjellet som fungerer godt til vannansamling.Det har vært tatt ut store mengder med sand og grus fra nord,øst og vest siden på flatene under kollen.Disse massene har inneholdt mengder med oldsaker som er blitt revet bort og vekk for alltid. For her bodde de første mennskene fra steinalder av, på Jeløy, et navn som ble forvridd ut av noe, som igjen kommer av Elgjarlund, som igjen betyr Den hellige lund, en kultplass !Fra toppen ser mann godt nordover og vestover fjorden, og mot nord like til Holmenkollen.Hadde det vært hugget og ryddet så ville det vært god utsikt rundt hele.Men det er fint som det er,vi hugger ei ! Det skal etter sigende ha ligget et tjern nord,eller nordvest for kollen, men det er i tilfelle blitt utradert etter de store utakene av sand og grus på stedet.
Riktignok ligger det enda et tjern i skogen lenger vest for kollen. Nord og vestsiden er ganske bratte, mens øst og sydsiden er slakkere og kan ha hatt palisadeverk,da det ikke ligger så mye stein til murer der, hvis det ikke er bortkjørt og brukt til andre ting. Bygdeborgen er de senere år blitt undersøkt av diverse arkeologer og andre intresserte.Borgen skal etter sigende være beskrevet i en eller annen (difus)historie fra1800tallet ? I den beskrivelsen av stedet, sto det om et tjern som lå nord for Bygdeborgen. Og dette kan stemme godt med dette sted.Derimot Rambergåsen 140moh. som ikke har noe tjern nord for seg, men derimot i sør, hvor Rambergtjernet ligger. Noe som ikke rimer med denne beskrivelsen av borgen i det hele tatt.

Jeløy 090209. Trygve Måleng.

 		                                                   

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

På Store Kvernøy i Vansjø, kan du se restene etter ett dagbrudd som antagelig er en av de nedlagteFeltspatgruvene, som det ligger flere av i de vestre delene av innsjøen.Beliggende ca 50-100m. opp i skogen fra den søndre stranda.Åpent dagbrudd som følger en åre ca 20m lang, ca 2m bred og fra 0 til ca 2m dyp.Biter av feltspat og kvarts ligger rundt i bruddet.Flere andre gruver ligger både inne på land og ute på andre øyer.(eks.: Både inne på Aanerød iVåler, og ute på Feøya i Rygge, og sist men ikke minst også flere i Råde.)Feltspat er en gruppe mineraler som utgjør ca 60 % av alle bergarter på jordskorpen, og er viktig forindustrien i produksjon av bl.a. Porselen, glass, og keramikk.Feltspat går igjen i fargene fra hvit, grått, gult, rødt, brunt, svart og flere.Bergverksdriften på Kvernøya forgikk nok samtidig med de andre bruddstedene, fra rundt ca 1870-og 80 årene, og utover begynnelsen på 1900tallet.

Trygve Måleng

 

                                                Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 

På en liten, lav NNØ-SSV-gående knaus i en lysning i skogen: Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein av varierende størrelse, mest større, en del heller inntil 0,8 x 0,6 x 0,12m, spredt i røysen. Urørt. Bevokst med lav, mose og litt gress. D 3-3,5m, h 0,3m. Påvist av H. C. Reiersen, Ekholt, 1500 Moss.V-brinken av N-S-gående svakt kupert topplatå - øyas høyeste del. Glissen furuskog, lav, mose og litt gress mellom senkningene. Berget i dagen flere steder. Vansjø skimtes mellom trærne i S-V.60m Ø-ØNØ for Ø-hjørnet av hytten Svalebø - ikke utskilt - 200m NV for spissen av øyas SØ-ligste odde.  Beskrivelse fra Askeladden

 

                                     Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Reier Eika er den største jeg har sett, den skal være 2,2.Ø. Og med sine vomfulle 7m i omkrets, man blir full av beundring og respekt under dette treet, det kan jeg love deg .... den har nok stått der i over 1000 år eller så, den er bare helt enorm, og må være en av de største av sitt slag i hele landet. Jeg gikk rundt rota, og telte 12 skritt. Treet er hult, og blir populært kaldt for våpeneika på Reier, siden det ble skjult våpen i den under krigen, både av Reierbonden  dengang, og Milorg. Egil Reier forteller selv at han har vært inne i denne hule eika, han brukte stige for å komme opp i den og stige for å klatre ned i den. Treet står i skogkanten, ca 100m syd for tunet på gården.             Trygve Måleng.

 

                       Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Reierparken.
I den deilige Reierparken, der ligger det en haug som blir kalt Sneglen, og navnet fikk den fordi
den har form som ett sneglehus, ved at man lagde en sti som gikk rundt haugen 2 ganger, før man
kom opp på toppen av den. Haugen er halvt omgitt av en halvmåne dam, som gjør det hele enda
mer spennende.
Sneglen er ca 2m høy, og ca 16m Ø. Den ligger ca. 50m nord for den gedigne hovedbygningen.
Noen mener haugen er en grav fra vikingtiden.
Det var Chrystie familien som på 1800tallet begynte å utvikle parken.
Parken har mange store varmekjære trær, med de spesielt flotte tvilling og trilling Eikene som nok
er mye eldre en det parkanlegget er.
Trygve Måleng.

                        Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fra Askeladden:  Nærmest oval haug. Klart markert. Enkelte små rullestein i dagen. Toppen avflatet, med fundameter" trolig etter lysthus. Haugen er bevokst med gress og tett løvkratt. L NØ-SV 18m, br 14m, h 1,6m. Rundt foten av haugen i en halvsirkel fra N, NØ til Ø ser det ut til å være tatt ut jordmasser. Dette kan muligens være gjort i forbindelse med anlegget av lysthuset. Ved kontrollen 27.08.1973 iakttok man at et dyr, antageligvis en grevling hadde gravd i N-siden av haugen. Den fremgravde massen inneholder en mengde trekull, og også ellers i haugen finnes kullbiter."Meget slakt SV-hellende terreng, strandterrasse. Tett løvkratt. Husene på gården skimtes såvidt mellom trærne i SSV.50m Ø for nedkjørselen til gården, 150m NØ for NØ-hjørnet av våningshuset.

 

 Graven sett fra veien.           Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 

Veien til disse kulturminnene finner du på Kjellandsvik. Følg veien fra kattehuset, videre forbi jordene på høyre side da finnes en skogsvei på venstre, følg den og hold til høyre. Da ser man gropene på høyre side like ved stien:    Aage Olsen

(gas pocket   -   Gaseinschluss m)Hulrom som dannes ved utvikling av gass, vanligvis ved overgang fra flytende til fast form.Det står ikke mye om disse gasslommene på internett. Men disse er dannet den gangen Jeløy dukket opp fra havet. Som kjent er Jeløy av vulkansk opprinnelse. Disse gasslommene ble dannet da Jeløy  var en av de varmeste  steder på jorden og ble kjølt ned til levelige forhold til oss mennesker.  Jeg trodde først at det var forsøk på gruvedrift, men etter å ha sett nærmere på de hullene, forandret jeg meningen. Fjellet består av  Rombeporfyr  Fra Wikipedia:  Rombeporfyr er en porfyrisk bergart og finnes bare i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. I Oslofeltet er bergarten tydelig i Ekebergskrenten, det vil si i grunnfjellet sørover fra Valhallveien i og forbi Gjersjøen: Ekeberggangen, rombeporfyrgangen. Rombeporfyr ble funnet første gang på Tjuvholmen i 1806. I Oslofeltet forekommer rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold, Vestre Bærum ved Kolsåstoppen og antagelig Harestua. Krokskogen er det klassiske rombeporfyrområdet med beskrivelser av en betydelig serie lavastrømmer. Vestfold har det største arealet og den mest komplekse lagserien, med en tykkelse på mer enn 3500 m. Der fins også et stort antall typer av denne bergarten. I Piper-traktene, øst for Harestua på Hadeland, er det visstnok også påvist store forekomster av rombeporfyr.       Kilde: Wikipedia

 

 

                                             Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fra Askeladden

Hulen har åpning mot SV. Foran åpningen er en avstats 5 x 2m, orientert NNØ-SSV, som består av jord. Denne faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulens bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hulen består av to rom, det ytre er  5 x 2m, orientert NØ-SV, h 2m. Det indre er betydelig smalere, 3 x 1,5m, h 1,5m. Fra dettes innerste del går en pipelignende åpning minst 4-5m rett opp. Denne smalner sterkt av, og den siste synlige del er ca 6 x 6cm. Hulens bunn og vegger, særlig i den indre delen er fuktige, den ytre delen som nå delvis er fylt av en del kvist og gress, er tørrere. Mål i huleåpningen: Br 2m, h 1m.  Påvist av Edmund Ree, Bassengv 18 a, 1550 Mosss.  I foten av hellingen 50m SØ for hulen er en ile, hvor det er rikelig med vann. Kalles RefnesilaHulens mytikk (Moss Magasinet 1993)

Refsneshula er ett begrep på Jeløya, da den er stedets arne.
Her begynte det.
Stedet er fylt med historie og sagn.
Lokalhistorikeren Edmund Ree så en steinøks ble plukket opp i huleåpningen.
Her skal Olav Den Hellige Haraldson holdt skjul under kampene i Viken.
Han har drukket av Refsnesila som ligger rett under, derav navnet Olavskilden.
På 1700 tallet ble det laget falske penger i hula.
Under den annen verdenskrig ble stedet brukt som tilfluktsrom av de lokale.
Ett yndig sted som er populært i nærmiljøet.
Trygve Måleng.

En hyllest til Oslofjordens perle  av  Edmund  Schilevold

    Refsneshula truet av utbygging Moss Bymagasin

 

Foto: Aage Olsen

        

 

 

Bildet: Moss Bymagasin: Håkon Hattevik                    Norge i bilder (luftfoto) 

    

    

                                 

  Beskrivelse fra Askeladden Helleren som har åpning mot S, ligger ganske lunt til, mot Ø skjermer en ås og i S en mindre høyde. Gulvet er oppfylt av store blokker og mindre stein som er falt ned fra taket. Jordsmonnet er svart, fet kulturjord som ved prøvestikk er konstatert å være minst 0,8-1,2m tykt. Hellerens l NØ-SV 25m, st dybde 7m. H i bunnen 2-2,5m, i åpningen - dråpefallet - over 10m.  Inntil NØ- og SV-enden av helleren ligger mengder av nedramlet stein. Berget henger særlig sterkt utover i SV. Her kan det tenkes at det har vært nok en heller hvis bunn nå er helt dekket av stein.  Mellom helleren og et SØ-forliggende jorde renner en bekk. Jordet heller slakt SV-over mot en mindre bukt av Vansjø.  I SV-enden av helleren jernbolt. Eiendomsdele.S-foten av N-S-gående åsrygg som faller stupbratt av mot S-SØ. Frodig, høystammet løvskog med temmelig sparsom bunnvegetasjon. Blokkrik mark. Vansjø skimtes i S.30m NØ for villaen i Gjerrebogen 21, 130m VNV for NV-hjørnet av den S-ligste boligblokken i Slalombakken.Tradisjon: På 1900-tallet levde en kvinne ved navn Gunhild i egnen. Hun begikk en illgjerning, og da hun skulle pågripes, flyktet hun. Lensmannsfolkene forfulgte henne bortover ryggen av åsen, og da hun forsto at hun ikke kunne unnslippe, sprang hun utfor stupet og slo seg ihjel mot blokken ved åsens S-fot. Etter denne tid har et fryktelig skrik vært å høre fra tid til annen - Gunhildskriket kallet. Flere, bl.a. Margareth Brynildsen, Gjerrebogen 21, har hørt det en sen kveld. Området var tidligere svært ensomt og glissgrendt. Mer bebyggelse er nå kommet til, og det er lenge siden noen hørte skriket.  

                                 Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
Søndag 20vende september tok jeg turen til "våpenhulen " Det var mange som var med på turen, men for meg var det første gang. Det var en fin tur med ganske lett fremkommelighet. Det tok vel 40 min. å komme dit etter en rolig gange. Med raskere bevegelse kan ture gjøres på under en halv time.

Tekst Knut Lindman  Foto. Aage Olsen

Våpen, ammunisjon og sprengstoff samt øvrig materiell som utover vinteren 1945 ble sluppet ned i avsnitt 112 ble etter hvert fordelt på ulike områder og grupper. Da det lenge var uklart hvordan det tyske sammenbruddet ville arte seg, og usikkert om Jeløygruppens aksjons¬område ville bli på ”Øya” eller fastlandet, bestemte avsnittet at gruppens våpen og utstyr skulle lagres sammen med Mossegruppens på fastlandssiden.

Straks over nyttår fikk vi ordre om å organisere transport og lagring av tre tonn materiell som foreløpig skulle være Mosseområdets andel.
Etter en grundig rekognosering ble en fjellkløft i nærheten av Gashus i Mosseskogen valgt som lagringsplass. Hula var blitt godt tildekket, og utstyret omhyggelig emballert i papirsekker etter å ha blitt kontrollert, talt opp og notert. Kopier ble festet til hver enkelt pakke med angivelse av innholdet. Lageret ble så kledd med tjærepapp for beskyttelse mot fuktighet, og endelig dekket med mose, løv og kvister.

I dag er plassen rundt våpenhula forlengst ryddet og satt i stand. En minne-plakett med følgende innskrift er skrudd fast i fjellet:

I 1998 overtok Moss Forsvarsforening ansvaret for dette arrangementet, og fra høsten 2007 er det Moss og Rygge Forsvarsforening som viderefører arrangementene og minnemarkeringene ved våpenhula i Svartåsen i Mossemarka.

MOSS OG RYGGE FORSVARSFORENING

 

 

 

 

  

Hulen virker som den er tørr inne. Med 5 meter rett inn så dreier den tl vensre, med en mindre hule. Jeg tok ikke sjansen på å krabbe i gjennom den for å se hvor jeg ente.Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fa Askeladden:  Feltet består av 1 langrøys og 3 rundrøyser. De tre N-ligste, alle runde, ligger oppå Ø-brinken av bergryggen, den S-ligste, langrøysen, lenger nede og nærmere vannkanten. Samtlige røyser er klart markerte, bygget av mellomstor - stor bruddstein og enkelte rundkamp. Av de tre øverste er den Ø-ligste og den V-ligste på det nærmeste urørte, dog er det et par små, grunne groper i den Ø-ligste og en del av steinene i den V-ligste har rast ut og ligger inntil Ø-foten av knausen, hvor røysen finnes. Den midtre røysen her, feltets største og mest ruvende, har et par kratere i midten, men disse går neppe til bunns. Noe av S-siden er fjernet. Langrøysen, som er orientert N-S, har 2-3 grunne groper i midten og noe av S-siden er fjernet. Røysene er en del lavgrodde og omkranset av furutrær. Mål: Langrøysen: 12,5 x 6,5 x 0,75-1m. Den største rundrøysen: D 11m, h 1,3-2m. De øvrige rundrøyser: D 7m, h 0,5-1m.

S-SSV-gående bergrygg. Glissen furuskog, i bunnsjiktet mose, lyng. Utsikt mot Ø over Smauget og Vålerlandet.

Feltets S-hjørne: 35m V for bredden av Vansjø, 360m NNØ for munningen av grøft på Hattevik, ca 1km SSV for hovedbygningene på eiendommen.

 

              Muligens en sekundær grav      Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 

Beskrivelse fra Askeladden. Virker intakt. Ligger i liten kløft. Noe sammenrast i midten, men for det meste uskadd. Noe overgrunn av lyng og mose, men lett synlig nær toppen av åsen. Kantheller. Ca 0,9 m høy. Ca 2 x 3 m. kan muligens være del av gravfelt med røyser som ligger ca 20 m SV.         

Ligger i liten, lav kløft på toppen av N-S gående åsrygg, nær S ende av ryggen. Ca 40-50 m o.h. Tildels tett skog med gran, furu, lyng, mose med stedvis berg i dagen. Uten vegetasjon er det god utsikt alle veier.Ligger ca 100 m V for Osloveien.

 

 

           Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Beskrivelse fra Askeladden.   Delvis fjernet. Trolig bunnlaget av røys. Grop i midten, og kun en 3/4 steinring igjen.  Sannsynligvis del av gravfelt med røyser. D: ca 4 m, H: ca 0,4m. Det ligger flere steinpakninger / steinlegninger i området som kan være rester av flere røyser. Steiner kan muligens være brukt til bygging av gammel kongevei rett vest for gravrøysene.    

Ligger nær toppen av N-S gående åsrygg, noen få m V for toppen, nær S ende av ryggen. Ca 40-50 m o.h. Tildels tett skog med gran, furu, lyng, mose med stedvis berg i dagen. Fra toppen av åsen er det uten vegetasjon god utsikt alle veier.

Ligger ca 100 m V for Osloveien.

 

              Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Er det plassen «Berg « som ligger her, skjult av skogen, eller kan det også være det gamle «Skogen indreveien på Jalund «- (eldre navn på Jeløy).Stedet har en grunnmur med kjeller som måler 6x4m, og den er halvmeteren høy. Man ser tydelig at plassen er vært ryddet. Den ligger tett under den høye Rambergåsen, og nok derav navnet Berg.Fra muren og 100m Vestover går en vei forbi i skogen, kan dette være den indre veien paa Jalund....Øst for muren er en lang rydningsrøys av grov stein kastet opp,og den ses ikke å ha vært murt eller stablet på noen måte. Røysa går fra fjellet i Sør-Øst og videre mot Nord-Vest. Røysa har en bredde på 2m og begynner inntil fjellet, og går videre 6m skrått nedover før den får en åpning på 2m, så fortsetter den 12m, til en ny åpning på 2m, og videre 7m til en haug.Rett nedenfor haugen, er en pen og tydelig ryddet haug som måler 6x7m.Den er over 1m høy og består av mye småstein og morene,med noen litt større steiner her og der.Tett ved siden av ligger en mindre haug på 2x5m.Fra denne haugen er det 55m mot Sør og bort til grunnmuren som først ble omtalt .Det er 40m herifra haugen og ut til veien i Vest, hvor det står ett lite pumpehus.

 Trygve Måleng

 

                              Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

Her er det blitt fortalt at tyskerne gravde seg en maskingeværstilling under den andre verdenskrig. Hullet er en halvmeter dypt og kanten rundt er 2meter i omkrets. Kanten rundt består av oppkastet fra hullet med jord og stein. Stillingen ligger i skogkanten rett vest for husene på nedre Ramberg.  Aage Olsen

 

              Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 

 Beskrivelse fra Askeladden Inngangspartiet ligger inn under et overheng i fjellet. Gruvens åpning er markert. Selve åpningen er 3,5m bred 3m høy og 3m dyp. Adkomsten til gruven er sperret ved at inngangen er murt igjen. Den gamle veien til gruven er ødelagt, muligens tildekket av en industrivei til Kambo-havn og industriområdet og en N-S orientertsteinfylling. S for gruveinngangen og langs fjell-foten til industritunnelen er det bygget opp en "pall" med bruddstein. Steinpallens ytterside er murt opp, (se skisse i Hurum arkiv). Murverket er laget av bruddstein med sement som bindemiddel. Steinpallen er 33m lang N-S, 3-6m bred og 1,5-2m høy.    Inngang til gruve beliggende ved foten av Ø-vendt bergstyrtning, som ligger på Ø-siden av Mølleåsens N-ende. Ø for styrtningen er det en smal NV-SØ orientert dalgang, som forbinder sletteområdet med jordveien til Kambo gård og Kambobukta.Ca 40m NV for nordre hus ved industriområdet ved Møllebakken

 

             Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto) 
 
 
På motsatt side, der Nesveien gjør en sving og begynner på en liten bakke, er det ennå mulig å se spor av en gammel kjerrevei. Dette er restene av Skippingveien, gamleveien som førte ut til Skipping gård sørvest for Kjellandsvik. Skal en tro de gamle fortellingene, er ingen annen vei på Jeløya så hjemsøkt som denne.
Ett eksempel er steinen som ligger der gamleveien begynner, bare noen meter fra svingen, men skjult av krattet. Tilsynelatende er det ingenting spesielt med den. Ikke er den særlig stor, og ikke har den noen markert form. Den er som kampesteiner flest, taus, anonym og mosegrodd. Men dette er Blodsteinen, og før var dette navnet, kanskje helst sagt med lav og illevarslende stemme foran peisen i mørke høstkvelder, nok til å gi folk frysninger. Alle eldre i området ved Rosnes visste hvor Blodsteinen lå, og alle hadde de hørt de skrekkelige historiene, den ene verre enn den andre. Mer om disse i kapittelet om Skallerød.
 

Kilde: Schilvold, Edmund 2006, For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle, Moss.

Historien om Blodsteinen

 
Andre sider med oldtidsfunn, og beskrivelser. Side 2