1892 – Gerner la ned brenneriet og startet i stedet Gerners Gjær og Spritfabrikk. Senere ble fabrikken overtatt av De Norske Gjærfabrikker  A/S1898 – Gerners Gjær og Spritfabrikk bygget om ”Settehuset” 1803 Gerners Gjær og Spritfabrikk innredet fabrikk i venstre (Vestre?) Fløybygning Byggesak- 2/1177, 122/03.1907 – Spritfabrikken ble ombygget1909 – nytt kjeleanlegg i Spritfabrikken1910 –Spritlager rommet ble utbygget  1912 – ombygging av Spritfabrikken1917 – påbygg på Spritfabrikken, to sagflisbinger av reisverk. Monterte vannrørkjele, oppførte provisorisk skur for lagring av ved og sagflis Monterte to luftesjakter i Gerners Gjær og Spritfabrikk.1919 –påbygg over spritapparatet, 6 meter høyt.1922 – Solgt fra De norske Gjær og Spritfabrikker til A. Heilmann1923 – eier A. Heilmann Innredet bryggerhus for Moss Aktiebryggeri i lokalene etter gjærfabrikken. Byggesak – 2/ 1177, 1179/23.1949 –tilbygg for maltekstraktmaskin. 1955 – tilbygg- tapperi og lager lokale , 2 etasjer. Henrich Gerners gate nr. 8 og nr. 10 ble sammenføyd til en matrikkel

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

 

 

1939—eiendommen ble delt, 6 og 6A. Nordre del ble tillagt nr.8. Heilmann solgte en del av     grunnen, med tilhørende strandrett til Mosseelven, til Moss Aktiemøller.  (Byggesak-2/1173, 14/1942—brann i et lager. (Brannsak-13/42)1943—eier Rollto Skofabrikk ble oppnevnt som skoreparasjonsfabrikk for Moss og Horten. En enetasjes murbygning, 41 m lang, 7,7 m bred og 4m høy.(Landstadark.,boks 14)1944—montert ny pipe i Rollto Skofabrikk. (Byggesak-2/1173, 91/44)1945—brann i fyren i Rollto Skofabrikk. (Brannsak-21/45)1954—solgt fra Rollto Skofabrikk A/S til Moss Aktiemøller for 175.000 kr.  (Moss Avis 12.ovember 1954 1955—en parsell fra 6A ble lagt til nr.4. (Byggesak-2/1173, 431755)1957—en  parsell på 63,50 kvm fra Henrik Gerners gate 6A ble tillagt nr. 4. (Kartfor.-P/23)1962—revet på grunn av bygging av Silo III. (Byggesak-2/1174, 508/62)1978—Rollto Skofabrikk ble revet. (Byggesak-2/1174, 556/78)1979—vannledningene ble plugget i forbindelse med at bygningene skulle rives.(Røranm.-339/79)1997—eier Moss Aktiemøller. Tomteareal: 975,5kvm.  

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Eldre historie

1947 Ð fyrhuset ble pŒbygget, verksted og garderobe1948 Ð Nytt tilbygg som inneholdt fyrrom, verksted garasje. 2.. etasje Spisesal, kontor. Garderober, badeanlegg og toaletter. 3. etasje- 2 leiligheter, teknisk kontor og laboratorium.4. Etasje Ð tre leiligheter. Byggsak Ð 2/1177, 27/42  Kilde Moss by og Industrimuseum Terje Unnemarks opptegnelser. 

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

Fehuset, Ragnar Hagens opptegnelser:Gjenoppbygd og påbygd i 1988. Arkitekter. Jonas  Kullgren og Tom Richard Kristiansen.Det opprinnelige Fehuset ble bygd  ca. 1830 av Henrich Gerner. Da poteten var kommet for fullt hadde han startet brennevinsbrenneri i 1818.Moss ble Norges brennevinsbrenneri nr. 1 i tidsrommet 1820 – 1850 . Fehuset var nettopp et ledd i kjeden i brennvinsproduksjonen. I følge Norskbrennevinsleksikon hadde Gerner 70 – 90 kuer på båsen, og de ble foret med dranken, d.v.s. det som var igjen av mesken etter at alkoholen var avbrent. Det var kun Gerner som hadde eget brennerifjøs i Moss, og i prinsippet kunne det altså selges dram i den ene enden av huset, og melk i den andre.Fehuset  var bygd i utmurt bindingsverk med gjødselkjeller. Ved gjenoppbygging etter branni 1980 årene ble kjellermuren pålagt noen høyder med gråstein for å få større takhøde i den gamle gjødselkjeller, men ellers ble taket, yttervegger og vinduer så likt det opprinnelige som mulig Glassbygget og den nordre fløy ble bygd opp helt nytt i en friere stil.Kjellerrommet med gråsteismurene er blitt et unikt møterom. Fehuset er en fin representant for den rehabiliteringsbølgen som omsider kom etter rivningsbølgen i 1960 – 70 årene. På midten av 1990 tallet hadde Moss by og industrimuseum lokaler Fehuset   Kilde: Landstad arkivet, Terje Unnemarks opptegnelser Moss by og industrimuseum

 

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Eldre Historie

To etasjes trehus, lengde 10 meter, bredde 8,7 og h¿yde 7,5 meter.( Landstad arkivet boks 14)1785 - eier feldskj¾rer, M¿ller1808 - eier L. Gerner !840 - Nytt bygg ? 1841 - eier Gerner &S¿n1991 - reparert1995 - tomt rundt Tittut ble fraskilt1996 - bolig og kontor 1997 - eier Kvernhuset A/S1999 - solgt fra Kvernhuset A/S til Fe huset A/S.

Kilde: Landstad arkivet, MBIM.

 

                                Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

I andre halvdel av 1960-årene skulle det bygges nytt interkommunalt vannverk i Rygge. Moss kommuneoverdro da en rekke eiendommer langs fossen mot å få rett til å ta ut tilstrekkelig vann fra Vansjø.Fossen 8 ble overdratt til Moss Aktiemøller. Nå eies eiendommen av Mossemøllene Eiendom.Mossefossens venner er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for å utvikle mølleområdet. Vi er også en slags støtteforening for Moss By- og industri Museum. Foreningen besluttet som en av sine oppgaver å restaurere byens f||ørste vannverk. Grunneieren ga velvillig foreningen en stetsevarigbruksrett til bygningen

. Eldre historie

 

 

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Lerke Mølle Fossen  18Gnr. 2, bnr. 918  Matr.nr. 97 Gammelt nr. 206. (Landstadarkivet. boks 271995—Fossen 16 og 18 solgt fra Bjørn R. Klock AS til Lerke Mølle AS for 200.000 kr. (Moss Dagblad 11. desember 1995)1997—tomteareal: 422,5 kvm. Moss Aktiemøller har fallrettigheter. 1998—nytt sanitæranlegg til WC og bøttekott. Kjøkkenbenk i hver etasje. (Røranm.-128/98)Solgt til Mossemøllene Eiendom AS. (Moss Avis 4.desember 1998)1999—Lerke Mølle ferdig restaurert, omgjort til kontorer.                                  Eldre historie

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Moss Rismølle A/S.  H. A. Reinert var bestyrer, men trakk seg ut i 1900. Da overtok MagdaRummelhoff som disponent. Firmaet gikk konkurs i 1934 og Moss Aktiemøller overtok.De drev risproduksjon frem til 1997, da ble produksjonen overført til Nymøllen.(Norges næringsveie- Moss, side 27)  I 1914—16 gjennomgikk møllen flere forandringer.Den ble ombygget og nye tids messige Maskiner innlagt. Produksjonsevnen steg fra ca 70 sekker til ca 400 sekker ris i døgnet.Ved en utstilling i Drammen i 1901 ble møllen tildelt bronsemedalje og ved Norges jubileumsutstilling i 1914 sølvmedalje for sine risprodukter.(Østfold fylke-Moss, side 27       Eldre historie

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Kloster Mølle 

Fossen 21 & 23         Gnr. 2 bnr. 921, 923    matr.nr. 92 Albye eller Refsnes Mølle A/S, 93 Haagensens Møllebrug,gammelt nr. 209. 210. (Landstadarkivet, boks 27)1984—montert vann og avløp for anleggsbrakker. (Røranm.-285/84)1986—vann  og  avløp for sanitærutstyr i nye lokaler for keramiker Strands Keramiskeverksted. Utstyret ble tilkoblet eksisterende opplegg. Priva  vannmåler montert offentlig. (Røranm.-12/86)1990—planer om kulturhus. (Byggesak-2/921,14/90, 2/908)   Ny gangbro over Lilleelv. 1994—eier Orinor AS.1995—eier Kloster Mølle AS.1997—tomteareal: 871,36 kvm.1998—solgt til Mossemøllene Eiendom AS. (Moss Avis, 4. desember 1998)

Eldre Historie

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

Central Pakhus        1998—laget provisorisk 50 mm vannledning fra eksisterende 50 mm under bro, og frem  til tre brannposter (en i hver etasje).Anlegget skulle ligge i  ca en måned og så   demonteres. (Røranm.-159/98)Solgt til Mossemøllene Eiendom AS. (Moss Avis 4.desember 1998)I dag huser bygningen kino med flere saler og et moderne bibliotek (Kilde: brosjyren ”Velkommen til Moss bibliotek”, utgitt av Moss bibliotek og Moss Biblioteks Venner i mai 2002 og revidert i april 2004. ):Moss bibliotek flyttet inn i nye lokaler i juni 2002. Utvendig ser Central Pakkhus ut omtrent som da det ble reist i 1914. Her disponerer biblioteket tre fulle etasjer I Møllebyen har biblioteket nær tilknytning til museet og kinoen, helt i pakt med moderne kulturpolitikk.

Eldre Historie

 

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

I 1704 kjøpte en av kongens nærmeste området nord for fossen og anla Moss Jernverk.Kongen  Fredrik IV var på Moss det året. og uttalte at det burde være hensiktsmessig å anlegge en kanal gjennom Værlesanen.  Etableringen av Jernverket var sikkert en del av den militære strategien for forsvar av Norge. Jernverket fikk privilegier og statlige bestillinger på kuler og granater, senere også kanoner til festngene i Halden og Fredrikstad. Kanalplanene ble det imidlertid ikke noe av – foreløpig. I 1804 oppfordret den kongelige Kanaldireksjonen i København, rent generelt ”til Meddelelse om hensiktsmæssige Steder til Kanalanlæg for at lette Kommunikationen og Vandtransporten”.  Dette førte til at amtmannn Hofgaard i Smaalenene gjorde de dansk/norske myndighetene oppmerksom på Værlesanden.

Kanalens Historie

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad /

En fyldig beskrivelse henter du her:

LILLEBRO

Lengst nord i Kongens gate

Broen over Mossefossen er meget gammel. BŒde denne bro, senere kalt Storebro, og de ¿vrige broer i Fossen har i det 18.Œrhundret ofte v¾rt i meget skr¿pelig forfatning, og reparasjonsarbeidene har til ulike tider f¿rt til vidl¿ftige rettsforhandlinger. Av sp¿rsmŒl som byfogd Schi¿th pŒ bytinget 27.mars 1724 stiller lagretten og de ¿vrige tilstedev¾rende borgere, fremgŒr det at det allerede pŒ den tid har v¾rt uenighet om hvem som skulle vedlikeholde Store- og Lillebro.

Distriktets b¿nder og borgerskapet hadde, inntil for fŒ Œr siden, delt dette arbeidet. B¿ndene hadde fŒtt anvist nytt arbeide pŒ landeveien. Byen har i noen Œr mŒttet gj¿re alle reparasjoner, men den greier ikke Œ holde den i forsvarlig stand. Dette ble altfor meget for borgerskapet alene. Almuens kj¿ring til og fra Verket og annen ferdsel var like stor som borgerskapet, hevdet de.

Den 16.juni 1725 ble Mossebroene unders¿kt, bŒde Storebro og Lillebro. Denne gang var det bare Storebro som trengte reparasjon. Lillebro var i god stand.

Hundre Œr senere, 17.desember 1825, ble det bestemt at byen skulle s¿rge for vedlikehold av Lillebro. Byen skulle s¿rge for vedlikehold av halve Storebro

Kilde:ÓFra det gamle MossÓ av Richard Olsen s.82-s.86

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad /

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Historien om Kanonen

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Historien om Sterudgården.

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

Den gamle brannstasjonen.

 

 

VANNBASSENGET PÅ KLOMMESTENBygd i forbindelse med det nye vannverket i 1876.Det første vannbassenget på Klommestensåsen ble bygd som en del av byens første vannverk i 1876. Ved bybrannen i 1881 oppdaget man at det var for lite vann tilgjengelig. Derfor ble det bygd et magasin til ved siden av det første.  Bassengene var utført med utvendig gråsten og innvendig forblendet med teglsten.                                                                                                                                                                 Da det nye vannverke i Vogts gate 38 ble bygd i 1937, ble det samtidig anlagt nytt basseng på Torderødåsen. Bassengene  på Klommestensåsen var i bruk til det ble bygget basseng på Bjørnåsen, i forbindelse med det nye vannverket på Kjellerød i Rygge. Da bassengene på Klommesten ikke lenger skulle brukes, ble bassenget tømt og rengjørt. Så ble det tatt hull i bassengveggen og satt inn en tredør. Her ble det lagret bl.a. en del gammelt brannmateriell. Det ble ødelagt ved en brann. Noen unger brente bråte ved døren, og det tok fyr i i tredøren. Så spredte ilden seg sg inn  på lageret, og det som var der, brant opp.

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

BYTÅRNET

Fjellveien 1Reist til byjubileet i 1920Moss by feiret sitt 200 års jubileum i 1920. Bystyret hadde bevilget kr 10.000 til markeringen.

Dermed fikk Øvre torv sin fontene.Men bare noen måneder før jubileet fikk Helly Hansen, ordfører fra Høyre, presset frem at byen måtte få en «presang» til. Han ønsket at byen skulle få et utsikt-tårn.

Dermed ble det bevilget ytterligere kr 35.000 til byjubileet. Tegninger av det 16 m høye tårnet ble laget i en fart av arkitekt Rudolf E. Jacobsen. Den 10.august 1920 startet feiringen med musikk og stor festivitas.

Hverken kongehuset eller ordførere fra nabokommunene var invitert, men mossingene strømmet til Skarmyrafjellet for å se det nyinnvidde tårnet. Senere på kvelden var det stort fyrverkeri fra Malakoff. I mange år endte barnetoget på 17.mai her på Skarmyrafjellet.Tårnet var åpent for publikum i flere år, men i de senere år har det vært stengt, dessverre.

 

 

 

 

 

 

 
 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

 

BASARBYGNINGEN  Kongens gate 24  

 Bygd helt etter mønster fra Youngstorgets basar i Christiania fra 1878.  Byggeår 1883

 Øvre torg oppsto etter bybrannen i 1881, sammen med en utvidet og utjevnet Kongens gate. Bakkant av torget fikk en høy mur opp mot Prins Christian Augusts plass. For å forskjønne muren skjenket Moss Sparebank en gave som gjorde det mulig å oppføre Basaren, med åpne salgshaller i to etasjer, åtte i hver etasje, med sentralt trappeparti. Bygningen er oppført i rød tegl, og har flattrykte buer, lisener, markert gesims og rekkverk på toppen. Altså svært likt våre øvrige teglbygg fra historismen.

Mer om Basarbygningen.

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)     Kilde: Stylegards Fotosamling.

 

MOSS KREMATORIUM

Høienhaldgata 11

 I bruk fra 1938

 Den nedre delen av kirkegården på Høienhall ble kjøpt i 1832, og innviet i 1833.

De først årene foregikk alle begravelsessermonier ute i det fri.

Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus, men det var fremdeles ikke noe forsamlingslokale her.

I 1881 ga Moss Sparebank midler til et nytt gravkapell. Det var et nokså beskjedent bygg, med et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter. Bygningen hadde et utbygg på hver side. Et rom til redskaper, og et for kister.

Mer om Krematoriet

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto) 

 

            Parkteateret     Dronningens gate 25                     PARKTEATERET


Bygget i funkisstil - åpnet 1939   

Arkitekter: Leif og Ernst Torp
Kinodrift gikk godt i mellomkrigstiden, og overskuddet finansierte store deler av biblioteket. I trange tider var vel kinoen en billig trøst, og i 1936 -37 spilte kinoene inn over 200.000 kr. Det var derfor ikke vanskelig for kommunen å forplikte seg til å leie nytt kinolokale med 700 sitteplasser, og et byggeselskap satte i gang. I desember 1838 var bygget ferdig. Det endte med at kommunen kjøpte den nybygde kinoen som åpnet i april i 1939.
Siden Parkgården hadde fått bygge i 5 etasjer, var det vel ikke så vanskelig å få tillatelse her heller.’
Kinobygget har flatt tak på en nesten kvadratisk kube med forblendet tegl. De to – rams vinduene står som hull i veggen, med mønstermurt tegl i brystningene
Underetasjen med kiosk og butikker er tilbaketrukket, med synlige bæresøyler. Mellom de to sentrale stikker en tynn betongplate frem og danner overdekning og basis for lysreklamen som kunne vært Broadway verdig

Mer om Parkteatret

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

 

PARKGÅRDEN

Dronningens gate 30

 Byens første ‘skyskraper’ - fra 1933.

 I 1930 ble det bestemt at det skulle anlegges en forbindelses gate mellom Dronningens gate og Storgaten. Denne gaten ble lagt over eiendommen til Moss Handelsstand som da ble delt. På sørsiden sto det igjen et triangel på ca. 200 kvadratmeter som foreningen solgte.

”Skrågata” som den nye gata het på folkemunne, (og fremdeles heter blant eldre mossinger) ble anlagt for å bringe trafikken lettere opp i Dronningens gate, og for å unngå den bratte del og to 90 graders svinger i Fleischers gates nedre del.

De kjente Oslo arkitektene Leif og Ernst Torp ble engasjert for å tegne et tidsmessig foretningsbygg på denne trekant tomten, og med bistand av arkitekt Fr. E. Thoring fikk byen den vakre funkisbygningen som vi i dag kjenner som Parkgården.

Mer om Parkgården

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad                                                   Kilde: Stylegards Fotosamling.

MIDDELSKOLEN

Dronningens gate 22

 Kirkeparken videregående skole

 23.mars 1832 besluttet byfogd David Vogt, kjøpmennene Nicolay Knutzen og Christian Heyerdahl Bassøe sammen med et par andre velstående menn i Moss, at det skulle opprettes en realskole. Den nye skolen skulle ligge i sentrum, rett ved den korsdelte og hvitmalte kirken fra 1779. Fra 1839 holdt skolen til i en tømmerbygning på hjørnet av Enggaten og Nye Tverrgate, på samme sted som skolen ligger idag. I 1830 årene bodde det ca. 2.500 mennesker i byen.

   Byen levde av ulike næringer som brennerier, eksport av tømmer og handel med bøndene omkring.

  I dette bysamfunnet av handel og industri besluttet altså byfogden å opprette en real-skole. Navnet ble Moss borgerlige Realskole. Meningen var at skolen skulle gi barn av borgere en nødvendig utdanning før de gikk ut i arbeidslivet.

Mer om Skolen

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

MOSS PIKESKOLE

Vogts gate 13

 Skolen for piker fra ‘bedrestilte familier‘

 Moss Pikeskole stod ferdig i 1889. Denne skolen var beregnet på piker fra

«bedrestilte familier» - altså jenter fra familier som mente at den vanlige

folkeskolen ikke passet for dem.

Mer om skolen

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

 

Dronningens gate 22

 Kirkeparken videregående skole

 23.mars 1832 besluttet byfogd David Vogt, kjøpmennene Nicolay Knutzen og Christian Heyerdahl Bassøe sammen med et par andre velstående menn i Moss, at det skulle opprettes en realskole. Den nye skolen skulle ligge i sentrum, rett ved den korsdelte og hvitmalte kirken fra 1779. Fra 1839 holdt skolen til i en tømmerbygning på hjørnet av Enggaten og Nye Tverrgate, på samme sted som skolen ligger idag. I 1830 årene bodde det ca. 2.500 mennesker i byen.

   Byen levde av ulike næringer som brennerier, eksport av tømmer og handel med bøndene omkring.

  I dette bysamfunnet av handel og industri besluttet altså byfogden å opprette en real-skole. Navnet ble Moss borgerlige Realskole. Meningen var at skolen skulle gi barn av borgere en nødvendig utdanning før de gikk ut i arbeidslivet.

Mer om skolen

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad              

1940 - 13.april - tyske tropper utenfor Middelskolen , bildekilde: Moss Avis gjennom 100 år , nr 104 5034 c

 

Bjerget –”Bærja”                 Kullebunden        Kølabånn

 (Kilde: Terje Unnemark)

Bjerget eller – det gamle navnet var Kullebunden som betyr plassen hvor kullemilenel å. På begynnelsen av 1800-tallet ble det slutt på kullbrenningen.

I 1816 solgte kaptein Gerhard Bellin Nedre Kullebunden og en del av Hollenderbjerget til amtmann Gregers Wulfsberg, og Nordre og Mellom Kullebunden til grosserer David Chrystie senior. Hans brorsønn, David Chrystie overtok i 1836.

Wulfsberg bygde leiegårder og leide ut leiligheter på sitt område, mens Chrystie leide bort sinetomter. Iløpet av 25 år var nesten hele området utbygget. Idet kuperte terrenget så det ut som om husene klamret seg fast til fjellsidene. Store stolper holdt reisverkene på plass.

Mer om Kølabånn

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  

 

BRANNKANONEN PÅ BJERGET

Nord på Bjerget

 Kanoner ‘på vandring’ i Mossedistriktet Den første brannkanonen på Bjerget ble plassert der i 1825. Da ble det bygget et brannvakt-hus der, og det var vakt hele døgnet. Før denne tid var det tamburens plikt å varsle brann med trommeslag, både dag og natt.

Brannkanonen ble avfyrt når det ble observert brann i byen. Det ble først avfyrt ett skudd. Hvis det var tegn til storbrann, ble det avfyrt ett skudd til. Det ble også ringt med kirkeklokkene.

Denne kanonen ble flyttet til Vogts gate, da den nye brannstasjonen sto ferdig i 1876Her ble det kun avfyrt ett skudd med denne kanonen. Da sprang det så mange ruter i nabolaget at den ble flyttet tilbake til Bjerget.

I 1890 ble den gamle kanonen på Bjerget byttet ut med en mindre kanon som var innkjøpt og i bruk på brannstasjonen i Vogts gate før de nye signalapparatene ble tatt i bruk.

Kanonen som hadde stått på Bjerget, ble ifølge Moss Avis solgt til Moss Mekaniske Verksted i 1917. Den ble kjøpt tilbake av en gruppe private, som plasserte den på Skarmyrfjellet. Her sto den til 1956, da ble den flyttet til brannvakta i Vogtsgate. Nå er den gamle brannkanonen plassert på den nye brannstasjonen på Tykkemyr. Den kanonen som i dag står på Bjerget, må være den som ble plassert der i 1890.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  

TORVGÅRDEN

Gudes gate 2 

 Byggår 1903    Arkitekt Oscar Dehkes

 Det har vær hevdet at det er Østfolds flotteste hus i jugendstil, eller art nouveau. Som det ligger i navnet skulle den nye stilarten frigjøre seg fra historismen og skape nye stiluttrykk basert på planterikets svungne linjer og være asymmetrisk, avrundet og ny i form og uttrykk.

Men som vi ser er det så mye igjen av historismen og også sveitserstilens kjennetegn at huset kanskje heller skulle klassifiseres som sen historisme enn tidlig jugend.

Ikke desto mindre er fasaden med alle sine motiver og alt sitt overskudd som kulminerer i hjørnetårn med spir, til å bli i godt humør av Disse åttekantede ”hengende tårn” er egentlig et engelsk fenomen kalt ”belvedere” og finnes også i sveitser - arkitekturen i tre.

Mer om Torvgården

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad         1913 (?) , bildekilde: K Johansens bildesamling , nr 104 5037 c                   

 

Historien om banken.  Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

bildekilde: K Johansens fotosamling

 

Ragnar Hagen Skriver: Kongens gate 3 – Lerke Bod

Bygd 1835, rehabilitert 1984, arkitekter: Kullgren og Kristiansen.

Lerke bod ble formodentlig oppført like etter Lerke mølle. Den var lagerhus for korn og mel, og hadde direkte bruforbindelse med mølla. Den lave etasjehøyde kom sannsynligvis av at man bar eller trillet sekkene, og kubikken ble best utnyttet slik. I motsetning til møllebygningene med teglfasader, var denne pusset.. Buevinduene av stål med sine smale fordakninger gir huset et borgliknende preg. Den var meget forfallen før den ble istandsatt på1980 tallet, og store deler av det innvendige ble skiftet. Det ble bl. a.laget et stort rom gjennom flere etasjer med oppmuring av ny kjellermur i gråstein i bakkant. En kjempestor rundovn ble satt inn og kontorer i galleriform grupperte seg rundt? Huset står nå og skinner i gatebildet. Antikvarenes innvending er at så fint har det aldri vært.

 Karin Behn Skjævestad.                   Mer om Lerke.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

 

   Dronningens gate 24 B                 TRYGDEKASSEN


Trygdekassen har det gamle biblioteket som nærmeste nabo. Den har hatt en annen kjent bygning som nabo -  middelskolens gymnastikkbygning ('Røde Mølle'/'Rølla'), men den ble revet 1965.

Trygdekassen ble bygd i 1937, arkitekt var Fredrik E. Thoring. Den gamle klassisistisk- og jugend-påvirkede arkitekten slo nå om i funkis, men har vel ikke helt klart å løsrive seg fra tidligere idealer, selv om han var med på prosjekteringen av Parkgården. Han valgte også tegl, men langt mer fargesterk enn biblioteket. Huset er i to etasjer med flatt tak, med et forhøyet midtparti med en sterkt aksentuert trapp som fortsetter inne i huset. Dørene har smijernsgitter og er flankert av smijernslamper. En kan nesten ikke tro at noe så prosaisk som et trygdekontor har holdt til her. Da det flyttet ut, lot kommunen en gruppe kunstnere samt en kafe få tilhold her.

 Nå (2010) holder kafe Halina til her.      
     

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

I 1919 satte bystyret av 50.000 kroner av kinematografenes overskudd til et fond for bibliotekbygning. Samtidig ga bryggerieier Heilmann 5.000 kroner til det samme fond.Den nye bygningen sto ferdig i 1927, og Middelskolens gutter bar bøkene over.Utlånet steg det første året med ca. 10.000 bind til 36.000. I begynnelsen av1930 årene hadde Moss Folkebibliotek et av landets høyeste utlån per innbygger.Annen etasje i den nye bygningen var innredet som foredrags sal med tanke på folkeakademiets forelesninger.Moss Bystyre holdt også sine møter her i mange år. Salen ble også brukt som rettsal.

En stormfull høstdag på 1950 tallet blåste den store kobberkula ned fra taket. Spiret som bar den halvannen meter høye kula var råttent, Fallet delte kula i to.

Litt mer om Biblioteket

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  bildekilde: K Johansens fotosamling

IDRETTENS HUS,

Dronningens gate 22

 Arkitekt Kristoffer Lange. Dette bygget ble påbegynt i 1939 etter et vedtak i Moss bystyre 28. april 1938 om oppførelse av gymnastikklokale for Moss høgre almen skole.4. des 1940 søkes det om lån til å full føre bygget.6 feb 1941 godkjenner departementet at arbeidet kan fortsette.31. mai 1941 sendes det søknad om kjøpekort for fullførelse av råbygget, søknaden sendes Forsyningsdepartementet.18. des.1943 står det i Moss Avis at Idrettens Hus er åpnet og overlevert idrettsnemnda. Den store turnhallen er en av landets flotteste.7.aug. 1946 skriver Moss Avis: Idrettens Hus i Moss. Man er i full sving med kjeller etasjen, og galleriet kommer etter. Fjerde etasje må utstå inntil videre.

Ragnar Hagen skriver: Arkitekt Lange var opprinnelig klassisist, og hans arbeid med byplan har vel gjort han opptatt av tilpassing. Begge deler fremgår av Idrettens Hus Han har brukt tegl og granitt i likhet med den gamle middelskolen vis a vis på skoleplassen, og ellere brukt diskrete virkemidler. Det høye, smale trapperomsvinduet mot Dronningens gatesom løper gjennom alle etasjene er et typisk funksjonalistisk trekk.Nederst er en dør og øverst et relieff i hugget granitt som vel skal symbolisere de fire F-er. En stillfarende arkitektur som røper forståelse for samspill med omgivelsene.Flateinnholdet er 620 kvadratmeter, og det er 4 etasjer mot Dronningens gate.Det er sløydrom mot gården, og trapp opp til gymnastikksalen.

I 1. etasje er det dusj rom for sløydlærer, material rom samt fyr rom.2. og 3.etasje er gymnastikksal, denne kan deles i to med en heisbar vegg. I 3. etasje er det stort galleri for publikum, møterom, kontor og garderobe.I 4. etasje er det rom for undervisning i fysikk og kjemi, et auditorium, og et øvelses rom for hvert av disse fagene, forberedelses rom for lærer samt lærerværelse. Det er også to klasse rom og lærer rom i forbindelse med dem samt tegnesal og material rom for den.Hele bygningen er altså viet til undervisning ved den høgere skole unntatt gymnastikksalen som også kan brukes av andre.Det er to hovedinnganger til bygningen en, en fra Dronningens gate, og en fra skolegården.1. etasje er det Moss Kommune som selv har ført opp under ledelse av byingeniøren.Den øvrige del av bygningen er det byggmester Sig. Peterson som står for.

 I maidagene i 1945 ble Idrettens Hus brukt til arrest og forhørs lokale av landssvikere og N.S. medlemmer.Arrestantene ble hentet på åpne lastebiler og brakt til forhør i midlertidige og uferdige lokaler i Idrettens Hus Utenfor hadde det samlet seg store folkemasser.Skriking, hoiing og piping fulgte lastebilene inn i skolegården. For mange ble nok dette en – kanskje unødig stor – belastning, men politiet hadde etter omstendighetene ingen annen måte å ordne transporten på.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

HJULMAKER HANSENS HUS

Storgaten 17

 Samuel Jora eide gården på slutten av det 18.århundre. Etter han er «Samuelsbakken», oppkalt. (Nedre del av Fleischers gate).I 1800 eide jomfru Bolette Thaulow gården, senere hennes søstersønn, Andreas Chrystie. I 1820 årene eide høker Hans Johnsen (Halmhat-Johnsen) gården.

Hans enke solgte gården til statholder og vognmann Peter Henriksen.I 1842 – 45 eide kjøpmann Ole Guldberg gården.Ca. 1850 kjøpte hjulmaker Jørgen Hansen. Gården var i den familiens eie frem til styrmann M. Carlsen kjøpte huset. Det ligger nå på hjørnet av Storgaten og Fleischers gate, lå før litt inne på Thorneløkka og høyere oppe i bakken.

(Endel av byggemeterialet ble flyttet.)

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

TIVOLI KINO

Storgata 13

 

Byggeår 1910.

Arkitekt murmester T. Mikkelsen.

Tilbygg 1918 – arkitekt Fredrik A. Thoring.

Dette er trolig den eneste bygård i Moss bygget i råkoppstilen fra denne perioden. Det er brukt ekte granitt i grunnmur, hjørner og sålbenker. Mens råkoppen vanlivis ble brukt i hele fasader, supplert med finhuggen granitt i ornamenter og fasadeutstyr, er den her i Tivoli brukt i svært beskjeden utstrekning – formodentlig av prishensyn. Den røde tegl dominerer supplert med trukne pussegesimser. Den slakke buen på hovedvinduet er et trekk fra jugenstilen.

Tivoli var det første hus som ble bygd som kinolokale, noe senere kom tilbygget med vestibyle, billettluke, kontorer og maskinrom. Fra 1917 var det kommunal drift.I kjelleren var det suppekjøkken fra 1933og endel år  p.g.a. den store arbeidsledigheten. I mange år ble det vist cowboy og indianerfilmer på Tivoli kino, men i 1990 årene ble lokalet brukt til opptredener av alle slag.

Først på 2000 tallet ble lokalene solgt og de nye eierene bygde om hele Tivoli til selskapslokale med innslag av revyfremvisninger.

 Kilder: Delvis Ragnar Hagen.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad 

Jernbanens godshus

Moss stasjon   Jernbanegata 1            

 Kilde: ”Moss som den var” av Jørgen Herman Vogt)

(s.292) I begynnelsen  av 1870-årene var man sterkt opptatt av en viktig sak for byen: Jernbaneanlegget mellom Syd-Sverige og  Christiania. Det var nemlig på tale å la jernbanen gå over Indre Smålenene med bare en stikklinje til Moss. Heldigvis ble kystlinjen omsider valgt, og Moss bevilget 30.000 spd. til anlegget og tegnet seg for 48.000 spd. i aksjer, men private tegnet seg for 23700 spd. til avståelse av grunn.

I årene 1876-78 pågikk arbeidet med jernbanelinjen. Det var fullt av anleggsarbeidere både i byen og distriktene, mest svensker.

Jernbanens første godshus, den lange murstensbygningen som man ser til høyre for stasjonsbygningen, på den andre siden av skinnene når man står med ryggen til stasjonsbygningen og venter på toget. Godshuset ble  bygget i 1878, samme år som stasjonsbygningen.

Moss Stasjon

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad                                                                                                                     Kilde: Stylegards Fotosamling.

 

MINNE-EIKA P SKARMYRA.

Fjellveien 1

17. mai 1914 ble det feiret en stor og betydelig minnestund pΠSkarmyrafjellet.

Dette jubileet skyldes at det var 100 Œr siden l¿srivelsen fra Danmark.

Mange mennesker var samlet da bygartneren plantet en vel mannsh¿y eik. Ord¿rer og redakt¿r Bj¿rn Kristensen holdt tale og sa bl.a. ÇDette Tre skal staa som et levende Minde for Moss befolkning om vor feiring av det st¿rste Fest-¿ieblikk i Nationens Liv.È

Det ble ogsŒ holdt en minnestund rundt Çminne-eikaÈ 17.mai 1964, altsŒ 50 Œr etter beplantningen.

Kilde:

Fritt etter Moss Avis gjennom 100 Œr.

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad    

 

bildekilde: Moss Avis gjennom 100 år bildekilde: K Johansens fotosamling

 

BORGENGÅRDEN

Henrich Gerners gt 17

 

 gnr 2 , bnr 1183 , matr nr 59 , gml nr 38

 

Bygningen ble oppført på 1700-tallet.

I 1784 ble eiendommen solgt fra Niels Samuelsen Tane til garver Gulbrand Borge. Derav navnet Borgengaarden.

I folketellingen av år 1900 er eiendommen beskrevet som en en-etasjes bygning med fem leiligheter, stall og smie.

Eiendommen har hatt flere eiere og bruksområder.

I 1947 ble bygningen ombygget til møllermesterbolig

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  

 

 

WESSELGÅRDEN

Henrich Gerners gt 19 (16)

 gnr 2 , bnr 1184 , matr nr 60 ,  gml nr 39 (i Nygaden)

 Bygningen ble oppført på 1700-tallet.

Høker Jens Larsen Jerndal var oppført som eier i 1787.

Nicolai Wessel kjøpte eiendommen av Jens Larsen Jerndal i 1834. Derav navnet Wesselgaarden.

Etter at Wessel døde, overtok hans enke gården.

I 1861 ble eiendommen solgt til møllermester Schwabe.

Senere har eiendommen hatt mange ulike eiere, flere av dem var møllearbeidere og møllemestere. Derfor har gården i dag navnet Møllergården.

I folketellingen av år 1900 er eiendommen beskrevet som en to-etasjes bygning med fire leiligheter og et skur.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  

HERFORDGÅRDEN

Henrich Gerners gt  21

 gnr 2 , bnr 1185 , matr nr 61 , gml nr 43

 Gården ble bygget av Herford i 1807.

Opp gjennom historien har eiendommen hatt flere eiere.

I folketellingen av år 1900 er eiendommen beskrevet som en to-etasjes bygning med syv leiligheter, et uthus og et hønsehus.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  

THORBJØRNGÅRDEN

Henrich Gerners gt  23  gnr 2 , bnr 1186 , matr nr 61a , gml nr 2 (i Møllergaten)

Bygningen ble oppført på 1700-tallet.

Flere av gårdene i ”Briskebakken” var eid av høkere som drev sine kramboder, ofte i forbindelse med mølledriften.

I arkivene kan vi lese at høker Thorbjørnsen eide gården i år 1796. Gården var i denne familiens eie i ca 40 år.

Opp gjennom historien har eiendommen hatt flere eiere.

I folketellingen av år 1900 er eiendommen beskrevet som en to-etasjes bygning med fem leiligheter, et uthus og et vedskjul.

I år 1959 ble det installert bad og klosetter.

I 1996 oppsto det brann da en russebil rygget inn i veggen.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad  

HUITFELDTGARDEN

Skoggata 2

 Byggeår 1808.

Etter bybrannen i 1808 måtte jomfru Olsen avstå 1200 kvadrat alen av sin tomt som ble utlagt til Christian Augusts torv, nåværende Vincent Buddes plass. Hun fikk derfor tydeligvis oppføre en etter den tid ekstra stor tregård på resten av tomten. Den var opprinnelig oppført i klassisisme med høye torams vinduer med 2x4 ruter i hver, og med høyt saltak uten valm, noe den i senere tid har fått mot sør. I en periode har den hatt en ark på taket, og hadde da også empirevinduer. Huset unngikk bybrannen i 1881.

Da det store nybygg langs Skoggaten kom til i 1986 fikk huset sitt nåværende utseende.

Regulert til bevaring.

 

 

 

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad   bildekilde: K Johansens fotosamling 1853 , bildekilde: Moss bys historie

 

KJELLERØDGÅRDEN

Skoggata 43

 Tidligere kalt Holthegården

Gården ble bygget i 1770 årene av Just Gude. Han døde i 1799, og enken, hans andre hustru, Ursula Cathrine Angell solgte gården til rådsstue- og bytjener Carl Voigt. Han giftet seg med Maren Carine Gade. Voigt tok borgerskap som høker i 1805, og det antas at det da var full handelvirksomhet i gården. Men han døde bare 33 år gammel.

Syver Hansen Holth overtok så gården og giftet seg med enken i 1817. Han tok borgerskap som snekker i 1816 og som høker i 1836. Syver Hansen Holth kom fra Kongsvinger-kantene. Han ble etterhvert en viktig mann i Moss by. Han var medlem av bystyret, var fattigforstander og medlem i gatereguleringskommisjonen.

Fra 1817 og utover forbedret han gården betydelig, og i 1827 bygget han den lavere delen av huset. I 1832 bygde han om selve hjørnegården. Det kan vi se av plasseringen til grunnmuren.Han dyrket poteter og urter rundt på jordene, og det var stall og fjøs i huset. 1846 til 47 ble det gjort store forandringer. Endel av de bakre bygninger ble revet, for så å bli bygget opp igjen.

  Ekteparet Holth eide mange hus i området, og endel av området heter fremdeles Holtheløkka på «folkemunne».Det ble drevet brennevinsutsalg i huset, og det var stort sett hustruen som drev denne «geskjeft». Hun stod innenfor disken i sin helt spesielle bredbremmede hatt og briller med 4 glass i – 2 rett frem og 1 på hver side.

  Hun var også meget spesiell i måten hun kledde seg på. Ekteparet var barnløse og døde samme år. Hun var da 84 år gammel.Det sies at Johan Friedrich Møllhausen startet sin karriere i huset.I 1863 kjøpte Anton Olsen gården og eide den til 1898. Neste eier er Conrad Andresen som drev hjulmakeri i gården. Han bygget på 2.etg på huset, og det er her garner Reier på Reier gård er født og vokst opp.

Madam Sørensen drev i 1880 årene brennevinshandel. Conrad Andresen selger huset i 1920 til vognmann Georg Emil Bergersen. I årene etter Madam Sørensen drev enkefru Sigrid Kjellerød kolonialforretning i gården frem til 1938. Da overtok søstrene Emma og Martha Molvik forretningen og drev den til langt utover 1950 årene.

Nye eiere i 1937 var Borghild og Nils Nilsen. Til visse tider bodde det 7 familier med ialt 18 medlemmer i gården.  1.august 1978 ble huset solgt til Karsten Gabrielli, Yngvar Sommerstad og Erik Thømt. Huset ble restaurert og siden den tid er det drevet pizza- resurant i gården.

 

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad                     1944 , bildekilde: J H Vogt Moss som den var, nr 104 5053 c

MOSS HOTELL

Dronningens gate 21

 Moss Priviligerede Herbergegaard

Byggeår 1859, påbygd 1913 – byggmester P. Mikkelsen, forlenget 1960 – arkitekt Tryggve Jenssen.Bybrannen i1858 tok med seg den gamle herbergergården som lå der Moss Hotell i dag ligger.

Den ble omgående gjenoppbygget i rød tegl – og het først Germania Hotell. Hotellet var i to etasjer og med et markert ”magebelte” hvor hotellreklamen fikk god plass. 1892 fikk det en teater-sal i tillegg , hvor Grand kinematograf drev fra 1907. Kinoen het senere Scala.

I  1913 fikk hotellet påbygget en tredje etasje i jugendstil, men stilen var på hell, og er vel ikke helt etter oppskriften. Men den har et firkanttårn med hjelm på hjørnet og et par arker i vegglivet har buet og svungen overkant.

Tårnet har en ikke helt troverdig jugendbalkong, og inngangen på hjørnet med hatt i kobber er kommet til i 1990 årene. De tilsynelatende T – postvinduene i sveitserstil er dessverre endret til vippevinduer. De opprinnelige vinduene var krysspost, med en rute i de øvre rammer og tre ruter i de nedre.

Ved ombygningen forsvant teglen, som ble pusset, og derved den første brikken i tapet av teglmiljøet rundt kirken.Hotellet ble forlenget mot Sparebanken i 1960, i en noe forenklet stil, ved arkitekt Tryggve Jenssen.

Frimurerne holdt i mange år til i egne lokaler i toppetasjen under stjernehimmelen i bakgården.  Så langt tidligere plan – og bygningssjef i Moss kommune, Ragnar Hagen.

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad                                                                                                                                            bildekilde: K Johansens fotosamling

Dronningensgate  24             Kirkeplassen foran kirken   

 (Kilde:”Moss som den var” av  Jørgen Herman Vogt, s.152,153)

Plassen foran kirken fikk i 1864 trær og busker, men disse ble tatt bort i 1937. Samtidig ble

plassen lagt om ved arkitekt Paal Sæland. Ved den anledning ble den gamle, tidstypiske støpejernsfontenen tatt bort. Den ble savnet av mange.På den nåværende fonteneplass stod gapesokken, som ble brukt så sent som i 1840.

 Per Edfeldt skriver om denne hendelsen i ”Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen”,s 54:  ”En mann som het Ole Larsen, (kalt Ola Mann) hadde tatt arbeid hos to bønder samtidig og tatt imot forskudd fra begge to. En av bøndene meldte Ola for dette, og han ble dømt til gapestokken. I to timer under høymessen søndag 11.oktober sto han i gapestokken utenfor kirken. Folk syntes synd på ham og gav ham penger da de kom ut etter gudstjenesten, og anmelderen ble så upopulær at han til slutt fant det best å utvandre til Amerika.”

 

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad                                                                                                                                            bildekilde: K Johansens fotosamling

 

Fleischersgt. 23       Nyquistgården eller Groschgården

Gammelt nr. 215

 (Kilde: Ragnar Hagens utkast til ”Arkitekturguide for Moss”)Byggeår 1813.

Gården fungerte som byens postkontor ved postmester Gabriel Fr. Schmidt, fra 1818 til 1830. Da ble den overtatt av Nyquistfamilien som siden har eid huset i 5 generasjoner.

Huset er med sin knadde form og halvvalmtak med lite takutstikk en typisk representant for østfoldempiren. Tilbygget er kommet til senere, det mot vest har større takutspring og detaljer i sveitserstil.

 

Mer av historien.

 

foto. Arild Austad juli 2010 1944 - bildekilde: J H Vogt Moss som den var, nr 104 5056 b 1916 , NyquistgŒrden , bildekilde: Eiliv Didriksen , nr 104 5056 d

 

 

 

                                                                                      

Den gamle kirkegård

 Kirkegata(Kilde: Ragnar Hagens utkast til ”Arkitekturguide for Moss”)

Musikkpaviljongen i Kirkeparken ble gitt som gave av byens sang- og musikkforeninger til byjubileet i 1920. Arkitekten, Fredrik E. Thoring valgte en trygg og kjent paviljongtype vi kan kjenne igjen fra mange norske byer. Den er åttekantet med ditto tak, kronet av en kuppel.

Søyler i tre, ikke doriske, men med abakus er vel typisk nyklassisistiske. Det hele hevet på en høy sokkel slik at musikken kunne runge ut over alt folket.

På slutten av 1990-tallet var forfallet kommet så langt at enkelte mumlet om riving – men den er nå fint rehabilitert. Det gamle lysanlegget med åpen lyspære bak hver søyle er på plass, og tak og kuppel er tekket, denne gang med kobber.

 

Den gamle kirkegaard.

foto:Arild Austad juli 2009 1920 (?) , bildekilde. K Johansnes fotosamling , Stylegars fotosamling , Kirkeparken og omgivelsene

 

 

 

  Andre sider med oldtidsfunn, og beskrivelser.