Fortiden pløyes vekk
Staten
må påta seg økonomisk ansvar for å redde fortidsminner som ødelegges på grunn
av jordbruk, krever arkeologer.
CATO GUHNFELDT
Ved pløying på gården Odberg ved Lågen i Larvik kommune dukket det opp rester av opp til 50 gravhauger fra romersk jernalder, dvs. fra de første århundrene etter Kristi fødsel, og som for lengst var jevnet med jorden. FOTO:
TOM HEIBREEN/KULTURHISTORISK MUSEUM |
Gravhauger
med gravkamre, skip, smykker, våpen og bruksgjenstander høvles gradvis ned av
plog og annen redskap. Mens sikring av fortidsminner som berøres av nye bygg og
veier er ivaretatt av loven, har ikke fortidsminnene skjult under bondens åker
samme beskyttelse.
Regjeringen
har satt som mål at den totale ødeleggelse av kulturminner, inkludert
jordbrukets, skal halveres innen år 2008. Til nå er lite gjort.
Skipsgraver
ødelegges.
- Vi vet
om tusenvis av gravfelt og boplasser i dyrket mark, men har ikke penger til
utgravning, påpeker Jes Martens ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i
Oslo.
- Bare i
Vestfold kjenner vi til to skipsgraver som er i ferd med å ødelegges av
jordbruket. Fordi det er urimelig å påtvinge gårdbrukerne å betale for
utgravninger, må staten endre praksis og stå for dette, krever han.
Norge er
i utakt med andre europeiske land man liker å sammenligne seg med på dette
feltet, påpeker Martens.
- I for
eksempel Danmark, med betydelig mindre areal enn i Norge, bevilges årlig rundt
20 millioner kroner for å redde fortidsminner som trues av landbruket, sier
han.
Nøddugnad.
Et godt
eksempel på truede fortidsminner i åkeren er ett av Sør-Norges største gravfelt
oppdaget i 2003 på gården Odberg i Lågendalen i Vestfold. Ved pløying dukket
det opp rester av opp til 50 gravhauger fra romersk jernalder, dvs. fra de
første århundrene etter Kristi fødsel, og som for lengst var jevnet med jorden.
Uten
statlige midler ble arkeologene enige om et gedigent spleiselag i form av
dugnad. De siste tre årene har arkeologer som egentlig skulle ha jobbet andre
steder, gjennomført tre utgravninger på stedet. Til nå har man åpnet 15 graver,
og funnet gjenstander som perlekjeder, våpen, leirkar, neverkar, kniver og
spinnehjul.
Løsning?
- Vi kan
ikke fortsette å redde store funn ved å ta fri fra andre oppgaver for å jobbe
på dugnad, sier Martens. - Riktignok bevilges det et beløp til slike
undersøkelser hvert år, men det er så lite at Odberg-undersøkelsene ikke kunne
vært gjennomført. På Gulli ved Tønsberg kjente vi lenge til at det var
båtgraver på dyrket mark, men vi kunne ikke foreta oss noe før E18-utbyggingen
kom.
- Staten
er innstilt på å bevilge mer penger til å ivareta denne type fortidsminner,
opplyser rådgiver Kari Larsen i Miljøverndepartementets kulturminneavdeling. -
Med utgangspunkt i stortingsmeldingen om kulturminner som Stortinget ga sin
tilslutning til i juni, samarbeider vi nå med Riksantikvaren for å utarbeide
nye og klarere retningslinjer.