Fortiden pløyes vekk

Staten må påta seg økonomisk ansvar for å redde fortidsminner som ødelegges på grunn av jordbruk, krever arkeologer.

CATO GUHNFELDT

Ved pløying på gården Odberg ved Lågen i Larvik kommune dukket det opp rester av opp til 50 gravhauger fra romersk jernalder, dvs. fra de første århundrene etter Kristi fødsel, og som for lengst var jevnet med jorden.

FOTO: TOM HEIBREEN/KULTURHISTORISK MUSEUM

Gravhauger med gravkamre, skip, smykker, våpen og bruksgjenstander høvles gradvis ned av plog og annen redskap. Mens sikring av fortidsminner som berøres av nye bygg og veier er ivaretatt av loven, har ikke fortidsminnene skjult under bondens åker samme beskyttelse.

Regjeringen har satt som mål at den totale ødeleggelse av kulturminner, inkludert jordbrukets, skal halveres innen år 2008. Til nå er lite gjort.

Skipsgraver ødelegges.

- Vi vet om tusenvis av gravfelt og boplasser i dyrket mark, men har ikke penger til utgravning, påpeker Jes Martens ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo.

- Bare i Vestfold kjenner vi til to skipsgraver som er i ferd med å ødelegges av jordbruket. Fordi det er urimelig å påtvinge gårdbrukerne å betale for utgravninger, må staten endre praksis og stå for dette, krever han.

Norge er i utakt med andre europeiske land man liker å sammenligne seg med på dette feltet, påpeker Martens.

- I for eksempel Danmark, med betydelig mindre areal enn i Norge, bevilges årlig rundt 20 millioner kroner for å redde fortidsminner som trues av landbruket, sier han.

Nøddugnad.

Et godt eksempel på truede fortidsminner i åkeren er ett av Sør-Norges største gravfelt oppdaget i 2003 på gården Odberg i Lågendalen i Vestfold. Ved pløying dukket det opp rester av opp til 50 gravhauger fra romersk jernalder, dvs. fra de første århundrene etter Kristi fødsel, og som for lengst var jevnet med jorden.

Uten statlige midler ble arkeologene enige om et gedigent spleiselag i form av dugnad. De siste tre årene har arkeologer som egentlig skulle ha jobbet andre steder, gjennomført tre utgravninger på stedet. Til nå har man åpnet 15 graver, og funnet gjenstander som perlekjeder, våpen, leirkar, neverkar, kniver og spinnehjul.

Løsning?

- Vi kan ikke fortsette å redde store funn ved å ta fri fra andre oppgaver for å jobbe på dugnad, sier Martens. - Riktignok bevilges det et beløp til slike undersøkelser hvert år, men det er så lite at Odberg-undersøkelsene ikke kunne vært gjennomført. På Gulli ved Tønsberg kjente vi lenge til at det var båtgraver på dyrket mark, men vi kunne ikke foreta oss noe før E18-utbyggingen kom.

- Staten er innstilt på å bevilge mer penger til å ivareta denne type fortidsminner, opplyser rådgiver Kari Larsen i Miljøverndepartementets kulturminneavdeling. - Med utgangspunkt i stortingsmeldingen om kulturminner som Stortinget ga sin tilslutning til i juni, samarbeider vi nå med Riksantikvaren for å utarbeide nye og klarere retningslinjer.