Klare til geriljakrig mot Sverige

FRIVILLIGE. Da kong Oscar II i mai 1905 nektet å vedta konsulatloven, gikk alarmen. Flere skytterlag drev terrengøvelser og feltmanøvre. 40 000 frivillige var klar til å danne en geriljastyrke. På mange måter var dette forløperen til dagens Heimevern.

Kronikk

Ane-Charlotte Five Aarset Journalist og forfatter av boken "Skyttergeneralen Ola Five"

Publisert: 28.sep. 2005 00:48 Oppdatert: 19.okt. 2011 14:39

Share on linkedin Share on emailShare on print

FRIVILLIGE. September- og oktoberdagene 1905 var mye mer dramatiske enn det som hittil er kommet frem. Norge sto klar til en langvarig geriljakrig. Geriljahæren besto av over 40 000 frivillige skyttere, topptrent hos Forsvaret gjennom 10 år slik at de kunne danne egne tropper i tilfelle krig.I tillegg til et oppgradert forsvar, hadde Norge en hær på 43 200 frivillige skyttere fra hele landet som skulle opptre på det som i militært språk ble kalt partisanlignende forband, "dødsgjenger" på folkemunne. I små grupper la de seg foran Hærens linjer ved grensen klare til å sinke svensk fremrykning mot Kristiania og Trondhjem. Lederen for disse frivillige skytterne var Ola Five, Venstre-mann fra det "røde amt" Nord-Trøndelag.Grunnen til at historien rundt Det frivillige Skyttervesens rolle i 1905 inntil ikke har vært kjent, var at avisene ikke fikk skrive om militære foranstaltninger, og da det, heldigvis, ikke ble noen krig, ble det heller ikke skrevet noen krigshistorie. Men under arbeidet med boken "Skyttergeneralen Ola Five" ble mye etter hvert avdekket.

Feltøvelser.

Skytterne ble opplært av offiserer i hæren i ren geriljateknikk. De ble til og med trent til å angripe landgangsstyrker fra fiendtlige kanonbåter hvis de kom inn i norske fjorder. Men det meste av treningen gikk på å angripe fiendtlige tropper i ulendt og ukjent skogsterreng om natten. På Ulven ekserserplass i Hordaland i 1896, f.eks., ble 126 skyttere utdannet til instruktører og befalingsmenn for sine skytterlag. Kaptein A. G. Spørch ledet øvelsen med hjelp fra den trondhjemske infanteribrigade; 10 offiserer, 16 underoffiserer, en bøssemaker, en bataljonsblåser og seks musikanter med trommer og horn. Forsvarsdepartementet hadde bevilget 15 000 kroner og alle fikk utdelt de nye Krag-Jørgensen-geværene. Utfordringen lød: "Fiendtlig kanonbåt med transportfartøy er sett kryssende over Kors- og Fusefjorden!" Øvelsen varte i 16 dager og besto blant annet i skyting på Hærens figurskiver. Inntil da hadde de skutt på blinker, men nå ventet man at det snart var alvor. Det ble holdt kommando- og instruksjonsøvelser, forberedelse av overfall og bakhold, sabotasje av kommunikasjonslinjer og sprengning av broer. Det var som en heimevernsøvelse i dag. Den første øvelsen ble holdt på Terningmoen i 1895 for 450 skyttere. Slike øvelser ble holdt rundt om i landet i årene fremover.

"En skytter bak hver stein".

Da kong Oscar II i mai 1905 nektet å vedta den norske konsulatloven, gikk alarmen i Forsvaret og blant skytterne. Norske militærøvelser ble forlenget på ubestemt tid og flere skytterlag drev egne terrengøvelser og feltmanøvren. Mange fryktet at svenskene ville ta seg inn til hjertet av Trøndelag. Landsdelen var sårbar. Bare én militærbefestning var ferdigbygget, Tønsåsen befestning i Lonke i Stjørdal. Broer og jernbaneunderganger ble gjort klare til sprengning. Skytterlaget Mjølner i Nord-Trøndelag drev stridsøvelse på Forfangfjellet der de øvde seg på å oppholde en fiendtlig styrke på vei mot Mitterfjellet. I Meråker var det skyteøvelser med folk fra hele dalføret og i Haglo skytterlag var 14 jenter med på skytekonkurranser. Over hele landet ble det holdt folkemøter der man krevde at unionen måtte oppløses. Marinen la ut sjøminer i Kristianiafjorden, og mange norske emigranter var klare til å dra over Atlanteren for å forsvare Norge.Den 7. juni vedtok Stortinget at unionen opphørte. Dette skapte sjokk og vantro i Sverige. Så begynte politiske forhandlinger. Den 13. september, under sluttforhandlingene i Karlstad, skrev den svenske justisministeren til den svenske statsministeren at en krig mot Norge var nødvendig. Samme dag kom den norske mobiliseringsordren. Norske krigsfartøyer blokkerte Oslofjorden, torpedobåter ble sendt for å forsvare Trondhjem og Bergen. Tilsammen 23 000 soldater ble beordret til grensevakt. De la seg i telt, opprettet forsvarsstillinger, gravde skytergraver og tilkalte skytterne.De over 40 000 frivillige skytterne var utstyrt med 20 333 geværer, derav 7919 Krag-Jørgensen-geværer, og hadde skutt 2 millioner øvelsesskudd det året. I små enheter la de seg så nær grensen som mulig. I Kongsvingertraktene lå f. eks. flere hundre skyttere fra Solør skyttersamlag. Skytternes oppgave var ikke å stanse svenskene, men å sinke dem ved å påføre dem store tap over lengre tid inntil forsterkninger fra Hæren nådde frem. Den 9. oktober godtok et flertall på Stortinget Karlstadforliket. Fire dager etter gjorde også den svenske riksdagen det. Faren for en geriljakrig som kunne ha strukket seg utover vinteren 1905-06, var over. Norge desarmerte og ikke ett skudd ble avfyrt ved grensen. Soldater og skyttere gikk hjem til sitt. Men 16 Venstre-folk på Stortinget med Johan Castberg og Wollert Konow i spissen, raste mot forliket. De mente det var ydmykende for et selvstendig land å frastå deler av forsvaret.

Venstres hær.

Historien bak Det frivillige Skyttervesen startet med februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 og barrikadekamper i Paris. Nordmenn begynte å samle seg i skyteselskaper - de fryktet flere tiårs fred hadde sløvet sansen for våpenbruk. Men først da Ola Five stiftet det første Folkevæbningssamlaget i 1881, utviklet dette seg til en grasrotbevegelse utenfor det norske forsvar. Skytterlagslederne var, ifølge Skyttervesenets årsrapporter, både lensmenn, militære befalingsmenn, bønder, kjøpmenn, sakførere, prester, kirkesangere og lærere - som Ola Five og Viggo Ullmann. Dikteren Arne Garborg var også med. Konkurransedagene ble folkefester. Faner med inskripsjoner som "For folkefrihed. Fram bondemand. Fram!", "Jeg vil værge mitt Land" og "Bedst aa vera budd!" vaiet i vinden.De frivillige skytterne ble sett på som partiet Venstres hær. Målet var å avskaffe kongens veto, få parlamentarisme og fri landet fra svenskene. Bjørnstjerne Bjørnson kalte Ola Five for "Mon general" og skrev en sang som ble hetende skytternes Marseillaise der han oppfordret skytterne til å stå riflering rundt Stortinget under riksretten i 1884. Den konservative regjeringen var anklaget for ikke å følge Stortings flertall. Opposisjonspartiet Venstre vant riksrettssaken. Hele regjeringen måtte gå og kongen bøyde seg og innsatte Johan Sverdrup som statsminister. Norge hadde fått parlamentarisme. Venstre ville at de frivillige skytterne skulle utgjøre grunnstammen i hæren og i 1893 vedtok Stortinget opprettelsen av Det frivillige Skyttervesen med Ola Five som leder. Ola Five hadde nær kontakt med oberst Georg Stang som ble forsvarsminister i 1900 og som opprustet forsvaret og ble skytternes helt. Hvert år under Landsskytterstevnet skytes det om Stang-medaljen.

Skyttervesen og Heimevern.

Etter at Ola Five pensjonerte seg fra skyttersaken i 1919, ble tanken om skytter-
lagstropper som et "heimevern" lagt død inntil den med kraft blusset opp igjen våren 1940 og daværende kronprins Olav stilte seg i spissen for den frivillige militæropplæringen. Stortinget bevilget penger, men for sent. Den 9. april ble Norge okkupert av tyskerne.Tidligere forsvarsjef Torolf Rein sa over 50 år senere at hvis motstanden var "organisert på en skikkelig måte den gang og med alle de våpen og ferdigheter som var blant de frivillige skytterlagenes medlemmer og hvis disse hadde vært organisert i hæravdelinger, blant annet, så ville ikke okkupasjonsmakten hatt en eneste mulighet".Heimevernet ble etablert av Milorg etter krigen. Samtidig strømmet ungdom til Det frivillige Skyttervesen, som i dag består av 150 000 aktive skyttere. Skyttervesenet og Heimevernet er i ferd med å utvikle et program for å øke kvaliteten på skarpskytterne. - Terrorister på norsk jord er det nye trusselbildet, og våre skyttere, på et høyt ferdighetsnivå, kan bli etterspurt, mer enn noen gang, uttalte generalsekretær Kurt Arne Berglund i Det frivillige Skyttervesen i april i år.

Kommentarer