Kanalen i Moss –
avdukning av plakat 6. juni 2009
Vi skal i dag markere
noe som er en viktig del av byens historie: nemlig Kanalen. La meg først ta en
kort repetisjon av forhistorien. Under istiden hadde et
flere kilometer tykt islag presset landet nedover og da isen var smeltet, lå
landet fremdeles vesentlig lavere enn nå.
Men da tyngden over
var borte, steg landet igjen – i starten raskt, men etterhvert langsommere. Som
kjent hever landet seg fremdeles : Her i vårt område
er landhevingen 4 mm/år.
I Vkingtiden, det vil
si at for 1000 år siden var jeløy en øy og skip kunne gå fra Værlebukta til
Sundet.
Landtungen mellom Jeløy
og fastlandet kalles Værlesanden. Som navnet tilsier, består overflaten av bare
sand og området har aldri vært dyrket.Det tilhørte
Helgerød. Bredden har økt fra 270 m på tidlig
1700-tall til 366 meter i 1853.
Grensene for Værlesanden
er noe difuse, men området har på bysiden gått opp til der hvor jernbanen går i
dag. På Jeløysiden var grensen antagelig opp mot Øysteins gate.
Moss begynte å få noe
tettsted på 1500-tallet. Utgangspunktet er Mossfossen. Den er stor nok til å
drive sagbruk og møller. Tømmer kan fløtes i Vansjø til sagene og fossen ligger
så nær sjøen at trelasten kan transporteres direkte til skipene. Havnen i Sundet er lun og trygg, men Sundet
er smalt og dette førte til problemer for seilskutene. Alerede i 1647
skrev en Aucke
Feckessen som var medeier i seilskuta ”DenNorske Løve” om de forsinkelser som
oppsto i Moss Havn ved ugunstig vindretning. Disse problemene kunne løses om
man gravde en kanal. Dette ble samme år tatt opp i et brev fra stattholder
Hannibal Sehestedt til Kongen, men det var kanskje ikke så rart: Han eide Værne
kloster som igjen eide en mengde eiendommer i området. Han var dessuten svigersønn
til kong Christian IV.
Men siden kongen døde
alerede i februar 1648, var det kanskje slutt på støtten derfra. I hvertfall
kan vi ikke se at dette førte til noen konkrete resultater
I 1704 kjøpte en av
kongens nærmeste området nord for fossen og anla Moss
Jernverk.
Kongen Fredrik IV var på Moss det året.
og uttalte at det burde være hensiktsmessig å anlegge en kanal gjennom Værlesanen. Etableringen av Jernverket var sikkert en del
av den militære strategien for forsvar av Norge. Jernverket fikk privilegier og
statlige bestillinger på kuler og granater, senere også kanoner til festngene i
Halden og Fredrikstad.
Kanalplanene ble det
imidlertid ikke noe av – foreløpig.
I 1804 oppfordret den
kongelige Kanaldireksjonen i København, rent generelt ”til Meddelelse om
hensiktsmæssige Steder til Kanalanlæg for at lette Kommunikationen og
Vandtransporten”. Dette førte til at
amtmannn Hofgaard i Smaalenene gjorde de dansk/norske myndighetene oppmerksom på
Værlesanden.
Kaptein Kramer fikk i
oppdrag å foreta de nødvendige undersøkelser og komme med et kostnadsoverslag.
Hans arbeide var avsluttet i 1807. Kanalens bredde var (omregnet) 40 meter og dybden 6 meter.. Kostnaden
var 250 000 riksdaler med en anleggstid på 4 år. Det var forutsatt bygget en
alminnelig klaffebro medlengde på 10 meter.
Det skjedde ikke noe
mer før byens magistrat bragte saken i erindring og forslo at det istedenfor
dosering skulle bygges mur på begge sider.
Kong Fredrik VI fikk
satt arbeidet i gang ved en kongelig resolusjon i 1812. I resolusjonen ble det påpekt at det var gått
lang tid siden kostnadsoverslaget. Derfor skulle kostnadene i første omgang
betales av Kongens kasse mot et senere oppgjør.
Kongen kjøpte
araealet for 3 000 riksdaler ac Cristian Berg.
Arbeidet kom i gang i
1813. Arbeidet ble utført av i alt 100 mann og 4 underofficerer.
Dette var
inkomanderte mannskaper og av disse var 20 håndverkere. I tillegg kom 7 leide hånverkere.
Det ble gravd ut ca 20 000 kubikkmeter.
Det var sprengt u ca 60 kubkkmeter sten til bruk ved bbroen. Det var også
anskaffet tematerialer til broen og det var bygd hus for den fremtidige
oppsynsmann for kanalen.
Samtidig foregikk den
siste delen av Napoleonskrigen hvor Danmark/Norge var på den tapende siden. Det
innebar at alle soldatene som skulle grave kanal, ble trukket tilbak til militære
oppgaver.
Som vi husker ble det
fredavtale i Kiel i januar 1814 hvor Sverige fikk Norge som krigsbytte. I løpet
av noen måneder
fikk vi 17. mai med grunnlov og egen konge, krig med Sverige og
Mossekonvensjonen som ga oss et selvstendig land med felles konge med Sverige.
I tida etter 1814 var
økonomien i Norge elendig og noe kanalbygging var ikke aktuelt. Tvert imot ble
festeavgifter forhøyet på orådet og oppsynsmannsboligen solgt.
Men det ble gjort
noen forsøk på å komme videre. For eksempel utarbeide
tollinspektør Schive en plan for en kanal for prammer.
Først mot slutten av
1830-årene bedret økonomien, Dessuten fikk vi formannskapsloven i 1837. Det
styrket kommunenes stilling.
I 1839/40 ble Værlesanden
innlemmet i byen. På det tidspunktet var det mange hus på eiendommen.
Først på 1850-tallet
ble det virkelig fart i sakene. Amtmann Birch-Reichenwald engasjerte den
svenske ingeniør og oberst Nils Ericson. Hans konklusjon var klar: Dette
kanalanlegget synes lett å få til. Han viste blant annet til at det ikke var
fjell, store stener eller hard gruss i de massene som en 5 meter dyp kanal skal
skjære igjennom.
Ericsons overslag var
på ca 40 000 spesidaler –omregnet til dagens
pengeverdi tilsvarer det ca 100 mil, kroner.
Det var et sterkt ønske
i byen om å få dette til. Det ble foreslått at å bruke havnekassens midler, låne
et dampmudderapparat av marien og ta opp et lån på 20 000 spesidaler.
Den
30 juli 1852 ble prosjektet godkjent ved kongelig resolusjon. Broen
skulle ligge på 6 pontonger. Så snart bystyret hadde fattet sitt vedtak, ble
det flagget i hele byen.
Den opprinnelige
planen hadde en pontongbru, men det ble under arbeidets gang gjort om til en
jerntrekkbro/rullebro. Den ble levert av Motala Mek. Verksted
. Broen lendgde er 120 fot og bredden 13 fot: l = 37.5 m, b = 4 m. Åpning 5.november
1855.
Samlet kostnat ca 62 000
spesidaler. Det var forutsetningen ved starten at staen skulle bidra med 25% men da man
var ferdig , hadde staten bidratt med ca 50%.
Broen skulle trekkes
en halvdel til hver side og av en mann på hver side.
Mye av det som vi ser
langs kanalen i dagm, ble utført i 1855: Mur langs sidene med pullerter. Molo
mot Værlebukta og brygger mot Sunder. I foten av skråning etablertes en mur elle såkalt berme.
Langs kanalen ble det
ganske snart etablert virksom het. Gassverket var ferdig i 1857 og Toldboden i
1858.
Det tok sin tid før
det ble råd til opprydding ved kanalen: Longs Plass med Kanaparken
ble anlagy i 1878
mens apoteker Logn var ordfører. Siste planerin/beplanting på østsiden var
ferdig i 1885.
I 1888 ble det bygget
ny bro ved siden av den gamle. Denble levert av Moss Mek, verksted og ble
svinget til siden ved manuell sveiving: en mann på hver side av kanalen.
Neste bro – den nåværende kom i 1957 også lebert av Moss Mek. Verksted. Det var som kjent en klaffebro. Siste gan åpmet i 1975.