Fleischersgt. 23 Nyquistgården
eller Groschgården
Gammelt nr. 215
(Kilde: Ragnar Hagens
utkast til ”Arkitekturguide for Moss”)
Byggeår 1813.
Gården fungerte som
byens postkontor ved postmester Gabriel Fr. Schmidt, fra 1818 til 1830. Da ble
den overtatt av Nyquistfamilien som siden har eid huset i 5 generasjoner.
Huset er med sin
knadde form og halvvalmtak med lite takutstikk en typisk representant for østfoldempiren.
Tilbygget er kommet til senere, det mot vest har større takutspring og detaljer
i sveitserstil.
Vinduene mot gata har
preg av senempiren med 2-rams med 3 ruter i høyden og bredt overstykke, men et
par av de eldste vinduene i sør gavlen har oppdeling i klassisk stil.
I empiren var man så
opptatt av symmetri og regelmessighet at man ikke gikk av veien for å ha
blindvinduer i fasaden, hvis det ikke passet med ekte vinduer i
bakenforliggende rom.
Huset hadde
opprinnelig en stor og flott hage, som siden er utskilt til ny bebyggelse.
Vogts gates utbygging
som riksvei og husets tilstand gjorde at det lenge var sterkt riingstruet.
Riksantikvaren kunne
imidlertid konstatere at det ytre panel var i forbausende bra stand- og således
må ha vært av ypperlig kvalitet- så svært lite måtte skiftes ut da huset ble
malt under kampanjen ”Sett farge på Moss” i 1995, etter å ha stått umalt i et
halvt århundre.
(Kilde:”Moss som den
var” av Jørgen Herman Vogt, s.140,141)
Den øvre del av
Nyquistgården i ”Bakkene”, senere Fleischers gate, ble bygget i 1813, den nedre
del tilbygget noe senere. Her var byens postkontor fra 1817 til 1830. Familien
Nyquist har eiet og bodd i gården siden 1831.
Til Nyquistgården hørte
en stor have hvor en liten bekk rant gjennom. Her var en overdådighet av
prydbusker og frukttrær, og her holdtes havefrokoster kl. 6 om morgenen. Eiendommen strakte seg
helt ned
til Værlen i 1830-årene.
(Kilde: O. P.
Nyquist: ”Mossiania fra eldre tider”, s.290)
Gården ble oppført av
Christian Pedersen,
som samme år solgte den til Mads Ellingsen Wandem. Året etter ble gården solgt
til Lars Mossenkrone Wiel, prokurator i Smålenene.
I 1817 kjøpte
postmester Gabriel Fredrik Schmidt eiendommen og hadde postkontor her til sin død
i 1830.
P. Nyquist kjøpte gården
i 1830, og den var i familiens eie i mange år.
Det var opprinnelig
en liten 2-etasjes gård med stue, kammer og kjøkken i underetasjen og sal med
gjesteværelse ovenpå. Bygningen ble påbygget av P. Nyquist til sitt nåværende
utseende.
Fra postmeser Schmidts
tid hadde man ( i 1926) ennå den dør med en liten
glugge som post ble levert gjennom.
Den store haven var
opprinnelig en eneste steinrøys.