Den gamle kirkegård

Kirkegata

(Kilde: Ragnar Hagens utkast til ”Arkitekturguide for Moss”)

Musikkpaviljongen i Kirkeparken ble gitt som gave av byens sang- og musikkforeninger til byjubileet i 1920. Arkitekten, Fredrik E. Thoring valgte en trygg og kjent paviljongtype vi kan kjenne igjen fra mange norske byer. Den er åttekantet med ditto tak, kronet av en kuppel.

Søyler i tre, ikke doriske, men med abakus er vel typisk nyklassisistiske. Det hele hevet på en høy sokkel slik at musikken kunne runge ut over alt folket.

På slutten av 1990-tallet var forfallet kommet så langt at enkelte mumlet om riving – men den er nå fint rehabilitert. Det gamle lysanlegget med åpen lyspære bak hver søyle er på plass, og tak og kuppel er tekket, denne gang med kobber.

(Kilde:”Moss som den var” av Jørgen Herman Vogt, s.149,152)

Etter at den gamle kirkegården var nedlagt som begravelsesplass, gikk den over til å bli byens park. I eldre tid lå det et sprøytehus i parken.

Den siste begravelsen fant sted i 1884. De stående gravmonumentene har navn på kjente borgere i det gamle Moss blant andre Gude, Semb, Fleischer og Gerner. Monumentene ble i 1948 flyttet til plassen øst for kirken.

(Kilde: O. P. Nyquist:” Mossiana i ældre tider”, s191-s.192)

Sprøytehuset lå før brannen (i 1858) og noen år etter, som tidligere nevnt, på den gamle kirkegård i dens nordvestre ende, like overfor kirken, omtrent der hvor den gamle aviskiosken senere lå. Det var et lite trehus, oppført i 1833. Her ble byens sprøyter, brannseil osv oppbevart. Det ble mye liv og røre i omegnen når det ble avholdt ”sprøyteøvelser”. Da ble de gamle slukningsapparater trukket ut og oppstilt i rad og rekke oppover gaten, mens brannmannskapene skred til sine øvelser under interessert oppmerksomhet fra et tallrikt publikum. Denne øvelsen holdtes på søndagsettermiddager, et tidspunkt som av mange ble ansett som mindre passende for den slags øvelser. Tidspunktet ble derfor endret.

Huset ble satt opp på brannstasjonens tomt (i Vogtsgt.) i slutten av 1870-årene.

(Kilde:”Moss Kirke gjennom 350 år”)

(s.9-15) Den eldste kirken i Moss, oppført i begynnelsen av 1600-årene, lå i den nåværende kirkepark, der hvor elgen står i dag. Kirken var oppført i tømmer og hadde langt, rektangulært skip og et lite, lavere og smalere kor.

Veggene var oppført ..af Tømmer, och kled Uden og Inden med Boer. Den utvendige kledning ble stadig tjærebredd,og innvendig ble kirken malt flere ganger. Ved en langvarig reparasjon i 1620-årene ble det murt grunnmur under kirken.

Altertavlen ble laget i 1625. Døpefonten av kleber er muligens utført av Christopher Ridder.Den var en gave fra Peder Søffrensen og Maren Pedersdatter i 1667. Orgelet ble forært av organist Jens Nicolay Holvey i 1758. Kor portalen ble reparert og bordkledd av Troels Snekker 1674 og korets nordside fikk utmurt bindingsverk av murmester Jens Grube i 1681.Samtidig ble Sakristiet oppført av tømmermennene Jacob Toresen og Jens Nielsen.

Kirken hadde en liten klokke, støpt i 1620 og en stor klokke, støpt av Erich Rønning i Christiania i 1776.

Den svenske oberst Falchenberg som falt i kamp mot Vincent Budde og hans menn ble bisatt i kirken, men kisten ble fjernet i 1716.

Et gammelt alterklede av rødt og hvitt blomstret tøy og et nytt av blomstret kaff ble gitt av toller Anders Jensen. Alterduk av lerret med kniplinger ble anskaffet i 1718.

Etter som byen vokste ble kirken utvidet med tilbygg, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og i 1779 ble det isteden oppført en korskirke av tømmer, ca 100 meter østenfor,-der hvor den nåværende kirke ligger.

Den eldste kirkegård, siste gang benyttet i 1881, ble omdannet til park i slutten av 1870-årene (Nyquist: Moss fra ældre tider, s.42). På kirkegården stod et ”liigbaarehus”. Det ble tekket med taaksten 1712 (iflg. regnsk.). Huset lå angivelig øverst på kirkegården, like bak daværende Dircks gård.(Nyquist: Moss i ældre tider, s. 43) På Conings maleri sees flere små hus på kirkegården, bl.a. et dueslag. Opprinnelig var kirkegården omgitt av et gjerde av stokkverk. Ved de 3 innganger var det rister med portoverbygg av tre, tekket med taksten. I 1686 ble gjerdet og portene tjæret. Ristene var blitt oppfylt av sten og grus og ble renset i 1690, ristenes murverk ble reparert, samtidig ble jernene i ristene rettet og fornyet. Tømmermann Hans Koch oppførte nye rister i 1690 (iflg. regnsk.)

I 1701 ble nytt gjerde oppført omkring kirkegården, reparert i 1714 av tømmermennene Giert Halvorsen og Olle Larsen. Det var oppført av stolper og planker på stensatt underlag (jfr. regnsk. 1721, hvor det berettes at Ole Vægter ble betalt ”for Steens opbrydelse at legge under Kirchegaardsplancheverket”). Treverket ble tjæret. Da kirken ble oppført på ny tomt i

1779, fikk den innhegningen som ”i likhet med Kirken var noget af det smukkeste i Landet”

(prosteinnberetn. 1797). På akvarell fra 1837 ser det ut som et vanlig stakitt. Etterat den nye telgkirken ble oppført, er omgivelsene utlagt til park.

En del gamle gravmæler er samlet øst for kirken. Jernplater over: Sophia Elisabeth Chrystie, d.1779,

David Chrystie, d.1796,

Cay Ditlev von Hegermann, d. 1800,

Albert Angel Gude, d. 1801,

Peder Winges, d. 1802,

Regina Abildgaard, d. 1805,

Hans Chrystie, d. 1808

Dorothea Lovise Chrystie, d. 1809

Johanne Frederikke Chrystie, d.1819,

oberstinne F. E. Drechsel, d 1820,

Hans Sommerfelt, d.1823

Haaken Christian Bergh, d. 1829,

Peter Anker, d. 1832,

David Chrystie, d. 1836,

Jernkors over Laur. Chritoph. Beenrud, d 1828,

Tøger Christian Fleischer, d. 1797 (korset reist 1843),

Jernstøtter over Else Marie Mandall, d.1845,

Gulbrand Borgen og hustru, d.1848,

Lars Semb, d. 1822,

Stenplater over Anne Catharina Tank, d.1760,

Just Gude, d.1799,

Ursula Cathrine Gude, d. 1818,

Bartholomeus Hansteen, d. 1820,

Nicolai Wilhelm Wessel (uten årstall),

Stenstøtte over Henrich Gerner, d. 1850.

Andre gravmæler, nå forsvunnet, nevnes av Nyquist:” Moss i ældre tider”, s. 46-48. I hans bok vil en også finne tekstene på mange gravminner.

(Kilde: Moss kirke gjennom 350 år sidene 24, 25 og 26)

(Kilde:”Med Moss Avis gjennom 100 år” av J. H. Vogt.)

(s.71) 3.april 1912: Spørsmål om en Musikkpavilliong på et egnet sted i byen blir tatt opp.

(s.94,95) 2.aug.1920:Jubileumskomiteen har foreløpig vedtatt Program for Dagen.

Kl. 7 Musikk gjennem Gaderne av 2 Musikkorps.

Kl. 10.30 Festgudstjeneste i Moss Kirke.

KL. 12.15 Sangertog fra Folkeskolens Gaardsplads til Pavilliongen i Parken hvorefter Pavilliongen vil bli overlevert til Kommunen.

Kl.1 Konsert i Pavilliongen av Brigademusikken.

Kl.5 Borgertog.

Kl. 7 Konsert i Pavilliongen av Brigademusikken.

Kl. 8.30 Folkefest arrangert av Moss Idrætsforening.

Kl. 11 Opsættes Festfyrverkeri fra Malakoff. Samtidig kanske stort Baal paa Værlen.

Det forudsættes at Dagen blir hel Fridag her i Byen.

Bytaarnet paa Skarmyrfjellet nærmer sig sterkt sin Fuldendelse og ligedan Musikpavilliongen i Paarken. Det har set værre ud for Fontænen paa Torvet, men skal bli færdig til Jubileet i næste Uge

(s.235) 12.juni 1947: Gravstedene i Kirkeparken. Spørsmålet om å flytte dem var oppe i 1920.

(s.238) 21.april 1948: De gamle gravstener i Kirkeparken skal flyttes.

(s.240) 2.september 1948:Gravmonumentene som flyttes, blir bekostet oppusset av Moss Bys Vel.

( s.248)6.aug. 1951: Avis kiosken i Parken vis-a-vis Politikammeret, er nå fjernet. Et gammelt og kjært trekk er blitt borte.

(s.276) 11.juni 1957: Skulptur i Kirkeparken. M. Peterson & Søns gave ”Den store elgen” av Ørnulf Bast er innkjøpt og vil bli oppsatt en gang i juli.

5.juli 1957: Stolt og vakker står skogens konge under tunge løvkroner. ”Den store elgen” av Ørnulf Bast høytidelig avduket og overlevert til kommunen i går.

25.juni 1957: Kirkeparken utvidet. Kommunen kjøper frøknene Becks eiendom og river uthuset.

30.des. 1975 : De gamle gravplatene fra Kirkeparken er nå flyttet igjen. Etter å ha tilbragt

noen år på østsiden av kirken, er de nå flyttet til nordveggen. Samtidig som der på samme side av kirken er laget en trinnløs inngang til kirken som gjør det mulig for folk med dårlige ben å komme inn.