Bjerget –”Bærja” Kullebunden Kølabånn
(Kilde: Terje
Unnemark)
Bjerget eller – det
gamle navnet var Kullebunden som betyr plassen hvor kullemilenel å. På
begynnelsen av 1800-tallet ble det slutt på kullbrenningen.
I 1816 solgte kaptein
Gerhard Bellin Nedre Kullebunden og en del av Hollenderbjerget til amtmann
Gregers Wulfsberg, og Nordre og Mellom Kullebunden til grosserer David Chrystie
senior. Hans brorsønn, David Chrystie overtok i 1836.
Wulfsberg bygde leiegårder
og leide ut leiligheter på sitt område, mens Chrystie leide bort sinetomter. Iløpet
av 25 år var nesten hele området utbygget. Idet kuperte terrenget så det ut som
om husene klamret seg fast til fjellsidene. Store stolper holdt reisverkene på
plass.
(Kilde: Chr.
Stenersen,. Mossemagasinet)
Det er ikke så mange
mossinger som i dag vet hvor Kølabånn ligger. På gamle kart står det
naturligvis Kullebunden. Navnet kommer av at man brant kull til jernverket
her.
Kølabånn ligger ikke
så langt unna ”Brandur`n”, den gamle brannvakta, bare litt lenger nord.
(Kilde:”Arven”
nr.1/2004,s.24 ”Moss Jernverk i 1750”
skrevet av Knut Thorvaldsen.)
Jacob Mandrupsen og
Ole Erichsen var kullbrennere ved kullmilene som lå på jernverkets eiendom. Den
nærmeste kullmilen lå der det i dag er parkeringsplass på Myra og som før het
Kullebunnen. Ellers
hadde de kullmiler nede i Trolldalen, ikke langt fra Orre bru, en i nærheten av
Lindbauen nord for Mollbekk og på Jeløy var det flere, bl.a. på nordre Jeløy
som kalles Kølabånn.
Jacob og Ole hadde 20
skilling om dagen samt en bonus for brent kull. Den 16. oktober får de betalt
for pr. dato å ha brent 406 læster kull til 12 sk. pr.læst. Jacob får 15 rdl.
3sk. 16 ort, og Ole får 17 rdl. 3 sk. 16 0rt.
(s.26)
Halvor Næs (Nes) på
nordre Jeløy og Halvor Coersrød (Kolsrød) hadde det meste av tømmer, kull og
ved-kjøringen på Jeløy. De kjørte det fram til Rosnes der alt ble samlet og
fraktet over sundet til jernverket.