Bjerget –”Bærja” Kullebunden Kølabånn

(Kilde: Terje Unnemark)

Bjerget eller – det gamle navnet var Kullebunden som betyr plassen hvor kullemilenel å. På begynnelsen av 1800-tallet ble det slutt på kullbrenningen.

I 1816 solgte kaptein Gerhard Bellin Nedre Kullebunden og en del av Hollenderbjerget til amtmann Gregers Wulfsberg, og Nordre og Mellom Kullebunden til grosserer David Chrystie senior. Hans brorsønn, David Chrystie overtok i 1836.

Wulfsberg bygde leiegårder og leide ut leiligheter på sitt område, mens Chrystie leide bort sinetomter. Iløpet av 25 år var nesten hele området utbygget. Idet kuperte terrenget så det ut som om husene klamret seg fast til fjellsidene. Store stolper holdt reisverkene på plass.

(Kilde: Chr. Stenersen,. Mossemagasinet)

Det er ikke så mange mossinger som i dag vet hvor Kølabånn ligger. På gamle kart står det naturligvis Kullebunden. Navnet kommer av at man brant kull til jernverket her.

Kølabånn ligger ikke så langt unna ”Brandur`n”, den gamle brannvakta, bare litt lenger nord.

(Kilde:”Arven” nr.1/2004,s.24 ”Moss Jernverk i 1750” skrevet av Knut Thorvaldsen.)

Jacob Mandrupsen og Ole Erichsen var kullbrennere ved kullmilene som lå på jernverkets eiendom. Den nærmeste kullmilen lå der det i dag er parkeringsplass på Myra og som før het

Kullebunnen. Ellers hadde de kullmiler nede i Trolldalen, ikke langt fra Orre bru, en i nærheten av Lindbauen nord for Mollbekk og på Jeløy var det flere, bl.a. på nordre Jeløy som kalles Kølabånn.

Jacob og Ole hadde 20 skilling om dagen samt en bonus for brent kull. Den 16. oktober får de betalt for pr. dato å ha brent 406 læster kull til 12 sk. pr.læst. Jacob får 15 rdl. 3sk. 16 ort, og Ole får 17 rdl. 3 sk. 16 0rt.

(s.26)

Halvor Næs (Nes) på nordre Jeløy og Halvor Coersrød (Kolsrød) hadde det meste av tømmer, kull og ved-kjøringen på Jeløy. De kjørte det fram til Rosnes der alt ble samlet og fraktet over sundet til jernverket.