BASARBYGNINGEN

Kongens gate 24

Bygd helt etter mønster fra Youngstorgets basar i Christiania fra 1878.

Byggeår 1883

Øvre torg oppsto etter bybrannen i 1881, sammen med en utvidet og utjevnet Kongens gate. Bakkant av torget fikk en høy mur opp mot Prins Christian Augusts plass. For å forskjønne muren skjenket Moss Sparebank en gave som gjorde det mulig å oppføre Basaren, med åpne salgshaller i to etasjer, åtte i hver etasje, med sentralt trappeparti. Bygningen er oppført i rød tegl, og har flattrykte buer, lisener, markert gesims og rekkverk på toppen. Altså svært likt våre øvrige teglbygg fra historismen.

Den er bygd helt etter mønster fra Youngstorgets basar i Christiania fra 1878,som også skulle ta opp en høyde forskjell. Den er tegnet av J. W. Nordan, riktignok med buegangene i huggen granitt, men det er likevel ikke usannsynlig at han har vært arkitekten også her i Moss.

De åpne salgsbodene for kjøtt og torgvarer, ble senere innkledd med vinduer og har hatt mange andre virksomheter som sykkelreparatør, drosjesentral, kjøttkontroll, husflid. Offentlig toalett, forretninger, arkitektkontor og systue. Men midtpartiet med den karakteristiske klokken og gelenderet ble holdt åpen inntil bygningen ble solgt til private i 1997 og ominnredet til serveringssted, og mistet enda mer av sitt opprinnelige utseende.

Ragnar Hagen utkast til arkitekturguide.

Her var byens torg fram til 1931 da Nedre Torv ble anlagt. I en artikkel om Torvbasaren i Moss Magasinet 1992 skriver Frank Berg om den livlige virksomheten som var der

Da torghandelen ble flyttet til Nedre Torv ble plassen foran Basarbygningen ledig

Der fikk rutebilene plass, og det ble også drosjeholdeplass. Drosjesentralen ble liggende her fram til 1972.

Nederst til venstre mot det tidligere Elefantapoteket holdt Lysverket til fram til 1914.

Tronstad Kjøttforretning drev sin virksomhet i bygningens 1. etasje i over 75 år.

Julie Pettersens Spiseforretning lå i bygningens 2. etasje, mot Elefantapoteket. Drosjesjåførene var faste spisegjester i cafeen. Her kunne de sitte å slappe av mens de ventet på tur. Hos Julie kunne gjestene bestille kløvinger. Det var Franskbrød som først var delt på langs også på tvers. Disse ble servert med bondesmør. 4 kløvinger med bondesmør og en kopp kaffe kostet i 1920 årene 30 øre.

I 1972 flyttet ”Den blå butikk” og ”To små stuer” inn i Basarbygninges 1. etasje

I flere år nå har basarbygningen blitt brukt til restaurant virksomhet.

Det hadde vært ønskelig med litt mindre prangende reklameplakater på fasaden.

Kilde: Moss Dagblad

Moss Lysverkers historie

Karin Behn Skjævestad

Etter brannen i 1808 som la 22 hus i aske, bygget Momme Peterson en ny gård på tomten etter den gamle, som lå sønnenfor det sted hvor nu Elefantapoteket ligger. Den brente gården ble kalt ”Moestuegården”, i folkemunne ”Mordstuen”, da det var her den svenske oberst Falkenberg ble drept under slaget i 1716 da 600 dragoner ble slått i Moss. Denne nye gården gikk med i brannen i i 1881.

Til Petersons gård hørte en stor, vakker hage som lå opp mot Søndre Bjerg. Etter brannen i 1881overlot den daværende eier, konsul Th. Peterson, tomten gratis til kommunen. Tomten ble lagt ut til torv, senere kalt ”Øvre Torv”, hvor basarbygningen ble oppført i 1883.

(Moss som den var ,J. H: Vogt

På Øvre Torv, også kalt Prinds Christian Augusts Torv, var det livlig handel torv dagene. Bøndene kom tidlig til byen, og vi hørte på lang lei vognhjulene som smalt mot gatesteinene.

Bøndene satte hestene fra seg i gårdsrommet til Andersen & Bang, og vognene plasserte de som salgs boder på torvet. De leverte slakten til Kjøtthallen i Basarbygningen for videre salg. Frukt og Grønnsaker i fine farger og diverse andre varer fra bondegårdene ble lagt utover i vognene. Mor Hulda kjente mange av bondekonene, så det var morsom tå være med henne å handle der. De voksne ville gjerne prate litt, og da vanket det ofte en pære eller et eple på meg.

Noen italienere solgte is fra en iskremvogn og der fikk jeg kjøpe nydelig is med kjeks på hver side.

Dette skriver Bodil Solum i boken ”Mellom fjorder og fjell. (Ida Elisabeth Jørgensen)

Karin Behn Skjævestad