Når man kommer til en ø får man fort et ønske om å bestige toppen. For å nyte utsikten og få et overblikk. Slik har det vært i alle tider. For over tre tusen år siden (Bronsealder) sto det folk her å skuet omtrent det samme som jeg gjør.

Nå ser man Ferder fyr i syd og Holmenkollbakken i nord.  Havet sto høyere man kanskje ikke så meget. For 1000 år siden sto havet ikke mer en en meter høyere her. Dette ifølge proffesor i geologi Bjørn Larsen fra UIO og forfatteren av boken “Landet blir til” av geolog Ivar Ramberg.

Hva finner vi på toppen? Vel, for å være nøyaktig så er det to topper, en østlig og en vestlig.  Disse to høydene er målt med unøyaktige instrumenter. Vi besøker den mest spennende topp, den vestlige, som vi gps måler til 60 meter blank. Den andre toppen har en varde og er antagelig noe høyere. Men tilbake til den vestlige topp, som ifølge geologene er dette proppen på en 300 millioner å gammel vulkan. Det er dypt vann utenfor, så den har litt høyde i seg. Nok geologi.

 Vi finner på toppen en sirkelrund steinansamlig 7 meter i diameter. Ca 2 meter høy. Fire stolpehull. Se fotografier. En stor stenhelle, og flere mindre. Vel, her kan fantasien løpe fritt en stund. Å eie en gravhaug på et så sentralt sted, er forbeholdt Oslofjordkongen eller Vikenkongen. Borrehaugene, javel…men her…med så fritt utsyn til alle kanter…et atraktivt sted…til alle tider.

Øen huser i dag 20 hytter og området i midten er lunt og meget godt egnet for korn-dyrkning. Store mystiske  stengjerder, som muligens prøver å holde gjet og sau unna kornet, finner vi i lange baner her. Så treffer jeg på kjentmannen på øen, Øystein Guderud, 87 år, milorgmann og spreking. Han har mye å fortelle:

Under 1805 tiden sto det en optisk telegraf her, sporene av fundamentet, kan enda sees. En miletær-brakke, med grunnmur stammer fra samme tiden. (Les om den et annet sted i denne databasen). Oppsumering. For ca 3000 år siden lå det en stor gravrøys her, vardebrenning har også stedet blitt brukt som. De store flate hellene kan godt stamme fra en ”stenkiste”. Det skal også være spor fra en vikingegrav på samme sted.

Stenene har fått gjenbruksverdi opp gjennom årtusnene. Fra vår egen nære historie, den optiske telegraf, 1805. Oscarsborg anleggene 1905. Første og andre verdenskrig har også øen og toppen vært i bruk. Tyskerne overførte øen fraVestby kommune og Akershus til Østfold. En mytisk, mystisk privat øy der alle som har hytte der er i slekt. De sterke rykter og skriftlige opptegnesler om at det skulle ha vært et kloster på øen, er vanskelig å bevise.

Den østlige topp med varde har få spor etter ruiner. Dog, her er lite etterforsket. Norges storhetstid, med Haakon Hakkonsons klosterbygging nedtegner ikke Bevø etter min lille etterforskning. Det er mulige spor etter keltiske munker på Hvalerøyene, hvorfor ikke frodige, innbydene og sentrale Bevø?

Alle makrellfiskende mossinger kjenner Munkestenen, der makrellen biter best. Havnen til Bevø har helt sikker ligget i Bevøsund, der man alltid er i ly av vinden. Alle andre steder rundt øen har vanskelige havneforhold.

Øen rett utenfor Bevø heter Bile. Noen tror det kommer av likheten med en bile-øks. Jeg har bedre tro på venteøya. Etymologisk bie, legge bi…vente. Vi vet at denne øen har vært sentral i Oslofjorden for seilfartøyer som ligger å venter på riktige vinnforhold. Bevø forklares etymologisk med det norrøne “Bevr” grus og sand øen.

Truls Erik Dahl